Finnmark i mitt hjerte

Jeg vet at vi ikke har like helsetjenester uansett hvor vi bor, og at det aldri blir slik. Likevel vil jeg ta opp noen forhold med tanke på helsetjenester og likhetsprinsippet. Frihet – likhet – brorskap er det som slår meg akkurat nå, og hjertet mitt blør for Finnmark.

Ikke fordi Finnmark lå på topp i verdiskapning sett i forhold til antall innbyggere (2010). Det er svært gledelig. Men på de fleste andre statistikker ligger Finnmark på bunnen. Vi ser f eks på hvor langt vi i vårt fylke ligger etter innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Se på Finnmarkskartet, som kan inkludere flere “store og små” fylker sørpå. Kanskje kan det skape noen tanker om avstandene i Finnmark. Når vi i tillegg vet at Finnmark er et av de fylkene hvor vær- og føreforhold i perioder gjør det ekstra vanskelig å komme fram både med båt, fly og bil, så kan det tenkes at de såkalte nasjonale normene for tildeling av midler til drift av helsetjenester bør sees på om igjen. Det er en sammenheng mellom uforholdsmessig mye tvang og dårlig utbygde lokale tjenester innenfor rus- og psykisk helsefeltet. I Alta, vekstkommunen i Finnmark, er det flere måneders ventetid for å komme til samtale ved det kommunale tilbudet innenfor rus- og psykisk helse. Slik har det vært i flere år. Det er viktig å ha et hjelpeapparat som fungerer når jeg har behov for det, slik at jeg kan unngå å bli så syk at tvang blir eneste alternativ.

Likhetsprinsippet er en utopi

Det er ikke mulig å få til like helsetilbud i hele landet. I Østfold kan du kjøre fra det ene geografiske ytterpunktet til det andre på 2-3 timer. I Finnmark er det enda større avstand enn det er mellom Oslo og Trondheim fra et sted til et annet i samme fylke. Klinikk for psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark har til sammen 328 årsverk med Finnmarksklinikken (rus), tre distriktspsykiatriske sentre med fire døgnenheter, og flere polikliniske enheter spredt rundt i fylket. Kun et ambulant team, som er for den samiske befolkningen i hele Norge. Til sammenligning i Østfold er det minst fem ambulante team.

Jeg har også bodd i Indre Østfold. Når det var snakk om nedleggelse av sykehuset der, ble det ramaskrik… for tenk å måtte kjøre en hel time for å besøke folk som var innlagt på sykehus. Det var en av problemstillingene i Indre Østfold.  Bor du i Vardø og er pårørende til en som er innlagt på tvang i Tromsø, så er det omtrent 800 kilometer en vei. Det er IKKE billige flybilletter fra flyplasser hvor kun Widerøe flyr. Når du reiser “på kort varsel” betaler du ofte mer enn det koster å reise t/r fra Oslo til New York.

Det kan ikke bli helt like helsetjenester uansett hvor i Norge vi bor, men det kan bli mindre forskjell enn det er per i dag. Finnmark er storleverandør av pasienter som innlegges på tvang i forhold til antall innbyggere. Og alle som innlegges på tvang blir innlagt i Tromsø.  De som har behov for tjenester innenfor rus- og psykisk helsefeltet får i særdeleshet i Finnmark stemoderlig behandling. Jeg ser ikke se tegn til at noen av politikerne fra Finnmark har interesse av rus- og psykisk helsefeltet. Ingen av Finnmarksrepresentantene har f eks innlevert skriftlige spørsmål på Stortinget i forhold til rus- og psykisk helsefeltet. Jeg tror ikke at samhandlingsreformen vil løse problemene innenfor rus- og psykisk helsefeltet.

Så snart opptrappingsperioden var over, var det fritt fram for kommunene og spesialist-helsetjenesten å kutte i stillinger og dermed i tjenestetilbud innenfor rus- og psykisk helsefeltet.

Rusfeltet: Vi har en fantastisk person, nemlig Arne Berg, som står på, og som får mange gode tilbakemeldinger fra mennesker som har vært på Klinikk Nord i Tana, men Helse Finnmark utelater å kjøpe tjenester derfra. Se video-opptak fra undervisning i Lakselv 15. mars 2012. Arne Berg snakker om “ALKOHOLISME OG KONSEKVENSER FOR FØLELSESLIVET”
Han er rusterapeut og klinikkleder ved Klinikk Nord http://www.klinikknord.no/
Om seminaret JEG TØR – JEG VIL – JEG KAN i Lakselv: http://psykiskhelsearbeid.no/content/3580/Jeg-tor—jeg-vil—jeg-kan

På seminaret var det en fin miks av rus- og/eller psykisk helseproblematikk. Til etterfølgelse for andre. Rus- og psykisk helseproblematikk henger ofte sammen. Jeg selv snakket blant annet om psykose og tvang.

Når skal vi få anerkjennelse fra norske myndigheter på at menneskerettighetsbrudd skjer i Norge? Og noen av oss trodde at kanskje Amnesty Norge vil pirke i dette. Nei, det var ikke aktuelt. Tvang skaper traumer og nesten 100 % av de som utsettes for tvang har traumeproblematikk i ryggsekken sin før de blir innlagt.

Det er en øredøvende stillhet i forhold til et mangeårig krav om ”Dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep“

Frihet – likhet – brorskap

Frihet til å velge finnes ikke for mennesker som utsettes for tvang

Likhet finnes heller ikke mellom de ulike regionene eller innenfor regionene i Norge

Brorskap finnes f eks blant oss som er organisert i We Shall Overcome (WSO), men vi blir av det store flertallet sett på som noen sære folk i et bitte lite mindretall. Vår sannhet er at «Jeg er ikke interessert i å spise smuler av medfølelse fra bordet til en som ser på seg selv som min herre. Jeg vil ha hele menyen av rettigheter.» Kilde:  – Desmond Tutu –  som Hege Orefellen skrev i sin dissens til lovutvalget (2011).

Mette Ellingsdalen (WSOs leder) sa tydelig på Akuttnettverkets konferanse (mai 2012) at det er grenser for hvor lenge fagfolk kan si “Vi visste ikke…” – når vi snakker om skadevirkninger tvangen påfører oss. Blant annet viste hun til:

”Lov psykisk om helsevern §3-3

6. Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvunget psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for  vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv og helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.” Hun fortalte at på henvendelse til profesjonsorganisasjonene, Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet med henvisning til pkt 6 i loven, har ingen av disse kunnet gi svar på hva de vurderer som belastning ved tvang. Hvis man skal vurdere belastning må man anerkjenne at det eksisterer skade.

Aktuelle lenker:

Holdning om at tvang er nødvendig. napha.no FORSKET PÅ TVANG: Førsteamanuensis Toril Borch Terkelsen er en av forskerne bak studien om tvangsmedisinering.

Hege Orefellens dissens i Paulsrudutvalget 2011.

Tvang i et brukerperspektiv/IMPULS mai 2012

Arbeiderpartiet, eneste parti som avstår fra å svare om det skjer lovbrudd i psykiatrien.

Menneskerettigheter. Når skal vi få anerkjennelse fra norske myndigheter på at menneskerettighetsbrudd skjer i Norge?

Som natt og dag. Kronikk på Erfaringskompetanse.no av generalsekretæren i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

Akuttnettverket hadde tvang som tema på sin konferanse som de arrangerte i samarbeid medTvangsforskningsnettverket 14.-15. mai 2012 på Holmen Fjordhotell i Asker. Referat fra konferansen finner du her.

Finnmark på topp – verdiskapning per innbygger.

Napha.no – Holdning om at tvang er nødvendig.

Anbefalinger for ambulante akutteam, psykisk helsevern

WSO i menneskerettihetskomiteen i FN

Mye makt, liten ære. Av Mette Ellingsdalen.

Erfaringsinnspill på Amaliedagene (2011) -Siv Helen Rydheim: “Kan psykose være drøm i våken tilstand?”

Som natt og dag. Rapport om ulikheter på syn på tvang.

På youtube

Sak nr 1 – Om Ambulant akutt-team Nordland –

Sak nr 4 – Om fagråd (fra 07:40)

13 prinsipper for brukermedvirkning fra Helse Sør-Øst.

I det psykologiske tidsskriftet IMPULS

For et par år siden ble jeg spurt av redaksjonen i det psykologiske tidsskriftet Impuls om å skrive en artikkel om egne erfaringer med tvang i psykisk helsevern. De spurte fordi noen tilfeldigvis hadde vært inne på denne bloggen. Endelig foreligger spesialnummeret om tvang, og du finner også en bokanmeldelse av min bok “Kjærligheten spør ikke, den bare er” av Sigrid Ramdal når du klikker på lenka under:

Impuls – om tvang – 3-2012

Impuls – tidsskrift for psykologi

Nr 3 – 2012

OM TVANG

I temanummeret om tvang bidrar også Tom Burns (professor, psykiater), Tonje Lossius Husum (psykologspesialist, forsker), Georg Høyer (professor, psykiater, tvangsforsker), Olav Nyttingnes (psykolog, prosjektleder), Gro Hillestad Thune (jurist, menneskerettighetsrådgiver), Jorun Rugkåsa (seniorforsker), Jannike Snoek (barnepsykiater, overlege), Marianne Teigland (psykologspesialist, leder for Fengelspsykiatrisk poliklinikk) og Maria Øverås (klinisk psykolog).

Impuls er Nordens eldste psykologiske tidsskrift og drives av studentene ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Helt siden 1947 har redaksjonen fordypet seg i, og undersøkt en mengde større og mindre psykologiske områder og tema. Impuls ønsker å se på forskjellige sider ved psykologien, og trekke frem perspektiver og tema som både er populære, men også som ikke nødvendigvis blir viet stor nok oppmerksomhet i dagens pensum for psykologistudenter.

Hver utgivelse er et temanummer, med et tema valgt av redaksjonen. Impuls tar sikte på, og ønsker å gi, et bredt og flersidet perspektiv på temaet som tas opp i hvert nummer. Redaksjonen inviterer derfor mennesker og fagfolk fra flere ulike faggrupper og instanser, til å være skribenter. Det er derfor ikke bare bidragsytere fra psykologi, men også fra fagfelt som filosofi, sosiologi, kunst, religion og medisin, som er med på å gjøre Impuls til en kilde for unik og spennende innsikt, i det temaet som belyses i de ulike utgivelsene.

Tidskrifteksemplarer eller abonnement fra Impuls bestilles via deres nettside: http://www.tidsskriftetimpuls.no/

Om noen ønsker å kjøpe boka, kan den bestilles direkte fra meg: sivryd@gmail.com

Foto Siv Helen Rydheim

Nye muligheter via YouTube

er en mulighet jeg har grepet, og via YouTube er det mulig å publisere vidoer på opptil 15 minutter på Finnmarksnettverkets YouTubekonto. Filming og redigering Halim Grafikks. Fra mine foredrag er det siste som er publisert fra mestringsseminaret

JEG TØR – JEG VIL – JEG KAN som ble arrangert av KAFE BLÅ i Lakselv 15. mars 2012.

Om seminaret kan du lese her.

Mitt foredrag er delt i tre deler.

1 – om psykose og tvang

2 – om Finnmarksnettverket

3 – om skriveprosjektet og Erfaringskompetanse.no

De andre som har fått publisert sine foredrag fra 15.03.2012 finner du på YouTube her.

Isnestoften 01.05.2012 (Foto: Siv Helen Rydheim)

Idedugnad

Din idé – vår politikk, spør Psykologforeningen.

Norsk Psykologforening inviterer deg til å komme med forslag til hva som bør være foreningens hovedsatsingsområde i perioden 2013-16.

Les saken her,  og spill inn dine ideer!

Sitat fra artikkelen:

“Under vignetten ”Din idé” kan du foreslå hvordan vi på best mulig måte kan utvikle psykologfaget og anvendelsen av psykologfaglig kompetanse til beste for den enkelte og samfunnet. Både satsinger innen helse og utenfor helse er mulig. Psykologi handler om mye mer enn det helsetjenestene driver med. Vi oppfordrer derfor til å tenke ”utenfor boksen”, med blikket festet fremover i tid både nasjonalt og globalt.

Ingen idé er for liten, ingen idé er for stor. Alle forslagene lagres og tas med i arbeidet frem mot Landsmøtet i november 2013. Du kan selv velge om forslaget ditt skal vises på siden eller ikke.”

Jeg har sendt inn et forslag og noen andre jeg kjenner har også det, og jeg håper mange flere gjør det samme. Facebookgruppa Erfaringsnettverket er full gode forslag og likedan fortellinger om erfaringer som ikke er gode fra folks møte med hjelpeapparatet innenfor rus- og psykisk helsefeltet.

Helse Nord med tiltaksplan

for redusert og riktig bruk av tvang finner du omtalt her (Finnmarksnettverkets nettside). Alle helseforetak skal opprette tiltaksplaner.

Jeg har ingen oversikt over hvor langt det arbeidet har kommet i Finnmark. Er det noen som har den oversikten, så tips meg gjerne. Det er viktig at det blir gitt høringsinnspill når det er klart. Det viste seg at det nyttet med høringsinnspill til Helse Nord sin tiltaksplan. Noe av det som blir ekstra interessant er dette:  ”8.1 pkt 8: 8. HF-ene skal utvikle behandlingstilbud som er reelle alternativ eller supplement til medikamentell behandling. (Side 22 i planen.)”

I disse dager er det mye fokus på de traumene de som opplevde Utøyamassakren har blitt påført, og det er svært viktig at alle de som ble berørt behandles med respekt, og at de får alle den hjelp og støtte det er mulig å oppdrive.

Det slår meg er at dette fokuset kanskje fører til at helsearbeidere i større grad også vil se på hva traumer gjør med folk som utsettes for tvang innenfor psykisk helsevern. Det er traumeskapende behandlingskultur satt i system av det offentlige hjelpeapparat som innebærer brudd på menneskerettighetene.

Hvor lang tid vil det ta før mange nok som sitter på toppen i det politiske hierarkiet virkelig tar dette innover seg? En dag tror jeg det blir så kjent for det norske folk hvilken behandlingskultur som er rådende, og da blir vi ikke bare et bittelite mindretall av mennesker som selv har kjent den kulturen på kroppen som protesterer. En dag blir det mange mennesker som kommer til å protestere. Jeg må tro på det! Men det er langsiktig arbeid som skal til for å få forståelse for dette. Vi er ikke mange, men vi som står på for dette blir sterkere og sterkere sammen! Mette Ellingsdalen, WSOs leder, er en av forkjemperne, og her er artikkel av Mette.

Les gjerne også: WSO i Menneskerettighetskomiteen i FN.

Diagnoser og psykiatri/rettspsykiatri

Diagnoser en ny side hvor jeg samler artikler

Psykiatri/rettspsykiatri også en ny side på denne bloggen hvor jeg samler aktuelle artikler

Ingen av sidene er på ingen måte fullstendige, men en begynnelse. Har du tips om artikler på nett, så send gjerne tips på e-post til sivryd@gmail.com

JEG TØR – JEG VIL – JEG KAN

Spenstig tittel på et spenstig mestringsseminar – 15. mars 2012 i Lakselv på Kafe Blå.

Artikkel lagt på psykiskhelsearbeid.no

Kanskje var dette seminaret starten på et mer formalisert kompetansenettverk? Det får tiden vise.

Som natt og dag. Forskning på tvang v/Norvoll/Husum.

“Som natt og dag”. Rapporten finner du her. Publikasjonen fra forskningen på tvang utgitt av Erfaringskompetanse.no og Rådet for psykisk helse finner du her. Frokostseminaret der rapporten ble presentert, og som ble avholdt på Litteraturhuset 21. mars 2012, ble en tankevekker for mange. Jeg skulle gjerne sett at lignende seminarer ble avholdt også andre steder i landet. Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum har skrevet rapporten.

Dancing in the flames

I helga ble jeg tipset om en dokumentarfilm, som jeg synes var interessant og den ga veldig mye mening.

“Dancing i the flames“:

Om filmen står det følgende: “Dancing in the Flames is a brilliant and intimate documentary into the life of Jungian Analyst, Marion Woodman, who is known for her ground breaking work as a teacher and author on feminine psychology and addiction.

We are taken into a metaphoric representation of the unconscious imagery that Marion discusses so passionately and, in doing so, are invited to examine our own lives. Brilliant mystic and author Andrew Harvey interviews Marion as she explains the mysteries of her soul’s journey and reveals a series of psychological ‘deaths’ and ‘rebirths’ that have formed the consciousness into which she has evolved.
The film presents a philosophy of dynamic opposites, the bridging of seeming contradictions. Life and death, love and grief, courage and submission are not at loggerheads for her—they’re part of a harmonious whole. By embracing these opposites we come into the totality of human experience.”

Depresjon nødvendig for å få en dypere forståelse?

På YouTube finner jeg faktisk en del interessant undervisning. I dag, via  WSO-bloggen,  en video med tittelen:  ”Deprimerte er ikke tapere”, som er et foredrag av psykiater og filosof Neel Burton.  Jeg har omdøpt den til: -Depresjon nødvendig for å få en dypere forståelse?

For min del syntes jeg han virkelig kom til poenget de siste minuttene i videoen, hvor an blant annet sier: (jeg har gjort en meget grov overstettelse…)

Videoen finner du på følgende lenke: http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=ndsB37KUAso

Helt fritt sammendrag av en meget fri oversettelse fra de siste minuttene:

Tenk på det som et signal om at noe er alvorlig galt. De trenger å tenke for å få tak i “Det store bildet”.

Gjennom depresjon tar vi et skritt tilbake, og vi får muligheten til å reevaluere våre prioriteringer, får en dypere forståelse av oss selv, oppdage hvem vi virkelig er, vårt liv, livet generelt, samfunnet rundt oss… og ved å møte disse utfordringene, oppdage hvem vi virkelig er.

Han ramser opp mange av de mest kreative mennesker i vårt samfunn, og han siterer Marcel Proust, som også led av alvorlig depresjon: “Happyness is good for the body, but it is grief that developes the strength of the mind.”

Han sier også: Ingenting er lengre fra sannheten enn at “De er tapere”. De ville noe mer, ikke bare for dem selv, men for alle rundt dem, de satte lista for høyt… de kunne dyttet alt under teppet, og “latt som” – som de fleste mennesker gjør. De er det helt motsatte av tapere. De er modige, ambisiøse etc

Piller mot depresjon. Det ville fratatt dem muligheten til å utvikle en dypere forståelse av dem selv og verden rundt dem.

Det ble et blogginnlegg på min blogg ENDRINGER også: Piller mot depresjon. Tror ikke det…

Jeg fant videoen på WSO-bloggen, hvor denne artikkelen også var lagt ut: Why Do Depressed People Lie in Bed? på nettsiden “Psychologi today” Published on June 3, 2011 by Jonathan Rottenberg, Ph.D. in Charting the Depths

Bildet er fra fyret i Vestre Jakobselv (Øst-Finnmark), og jeg vil utrope psykiater og filosof Neel Burton til en av fyrlyktene i verden når det gjelder forståelse av fenomenet depresjon.

“Mye makt, liten ære” av Mette Ellingsdalen

Mette Ellingsdalen, WSOs leder, “Mye makt, liten ære“

Om tvang i marsutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening ligger nå ute på dagsavisen.no

Psykosens potensial

Psykose kan være positivt

En lyttende tilnærming til psykosen

Foto: Øst-Finnmark i vårlig drakt. Kanskje går vi mot en vårløsning i forståelse av psykose også?

Det kan formuleres på flere måter at psykose ikke bare trenger å være negativt! Dessverre er det er fortsatt noe ensidig vektlegging på negative erfaringer i forhold til psykose.

Jan-Magne Sørensen, leder i Hvite Ørn, har redigert et videoopptak der han forteller om en psykose han har opplevd. Du kan se den på YouTube.

Foredrag: “Psykose som utviklingsvei – Psykosehåndtering i sjelsens perspektiv”.

Mitt eget foredrag fra Amaliedagene 2011 (redigert): Kan psykose være drøm i våken tilstand? som også ligger på YouTube.

Jeg skrev tidligere i år et innlegg om Traumatisering -et lite innblikk hvordan det kan arte seg. Siden da har jeg fått enda større interesse for traumer i et flergenerasjonsperspektiv/systemiske traumer, og har øyne og ører åpne for hvordan det virker og hva vi kan gjøre for å løse opp i traumer, og om og hvordan det kan være mulig å gjøre det gjennom Familiekonstellasjoner eller terapi i et flergenerasjonsperspektiv, noe jeg har erfart som interessant.

Dagens Medisin tok inn 2. september 2010 en liten del av kronikken “Psykose kan være positivt”  - under FRISKE MENINGER (hvor Dagens medisin har utdrag fra kronikker/artikler fra andre tidsskrifter og aviser).

Psykosens potensial

Vi etterlyser et positivt syn på psykosen i psykisk helsearbeid. Vi oppfordrer fagfolk til å betrakte psykosen som en ressurs og informasjonskilde i forhold til belastninger pasienten har vært utsatt for.

Psykosebehandling må inneholde veiledning og analyse, slik at de psykiske belastningene pasienten har blitt utsatt for kan registreres og forsøkes fjernet.

Folk med psykiske reaksjoner burde anerkjennes som varslere i kulturen. Men varslerne sperres inne på psykiatriske sykehus og legene forteller folket at de er til fare for seg selv eller andre og at de må medisineres for ikke å få sine utsikter til bedring vesentlig svekket.
Psykiatriens tenkesett har vært «å fjerne problemet» ved å medisinere bort følelsene.

Innenfor selvhjelp er det fokus på problemet som en ressurs. Kan psykiatriens tenkesett endres til å se på symptomene som ressurs, blir det nødvendig å behandle mennesker som opplever psykose på en helt ny måte.

Utdrag gjort av Dagens Medisin fra kronikken “Psykose kan være positivt” i Nordlys 18. august 2010 ved Siv Helen Rydheim, Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter”

Louise Kirkengen med boka “Krenkede barn kan bli syke voksne” har sett noen viktige sammenhenger, og i en artikkel på nettsiden sinnetshelse.no jeg fant står følgende:

”Galskap” – en normal reaksjon

Studier viser at ikke så få mennesker som har psykoser, hallusinasjoner eller vrangforestillinger, har vært utsatt for krenkelser i barndom og oppvekst.

- Det foreligger betydelig dokumentasjon på sterke sammenhenger mellom tidlig overgrepserfaring og senere tegn på være- og levemåter som oppfattes som psykisk sykdom, blant disse ulike former for selvskading og ulike grader av selvdestruktivitet helt til selvmord. At noen mennesker går inn i en psykotisk tilstand, kan for utenforstående oppleves som irrasjonelt og som tegn på galskap, men inntar en perspektivet til den som handler eller ter seg slik, kan en se noe annet, nemlig at reaksjonen er et resultat av vedkommendes levde liv og erfaring. Med andre ord: det er ikke personen som er gal. Galskapen er det som vedkommende prøver å leve med, eller tilpasse seg, fordi han eller hun ikke kan eller vil fortelle hva som skjer, sier Kirkengen.” Artikkelen finner du her.

Jeg stusset i går over at Mental Helses generalsekretær sammen med Helsedirektoratet avviser anbefaling i forhold til kartlegging av barns traumer i forbindelse med at de kommer i kontakt med BUP -Barne og undomspsykiatrisk poliklinikk- Se på WSO-bloggen for å lese saken.

Høringsuttalelser NOU 2011:9

NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettsikkerhet
Landsforeningen We Shall Overcome – WSO

Hvite Ørn del 1 og del 2

Høringsuttalelser, øvrige – Regjeringen.no

Forskning på tvang

Forskning på tvang, ulike former for tvangsmiddelbruk. Effekten av et prosjekt rettet mot redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler.

Hovedoppgave. Universitetet i Oslo, Psykologisk institutt (April 2010).

Tittel: Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern. Evaluering av et prosjekt rettet mot
kvalitetssikret og redusert bruk av tvangsmidler.
Forfatter: Ida Kvalheim Nerås

“Oppgaven illustrerer betydningen av psykologisk forskning og
kunnskap i forbindelse med tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern.”

Traumer, siteres fra oppgaven: “Pasienter rapporterer at det å bli utsatt for tvangsmidler utløser gjenopplevelser av traumer (Bonner, Lowe, Rawcliffe & Wellmann, 2002). Noen pasienter beskriver opplevelsen av tvangsmidler tilsvarende fysisk misbruk eller voldtekt (Blanch & Parrish, 1990). Studier finner også at det å bli utsatt for tvang kan skape nye traumer hos pasienter (Robins, Sauvageot, Cusack, Suffoletta-Maierle & Frueh, 2005), og at pasienter med alvorlige livstruende traumer i livshistorien oftere utsettes for tvangsmidler (Steinert, Bergbauer et al., 2007). Mohr, W. og Mohr, B. (2000) mener en belteleggingsepisode kan oppleves som en repetisjon av tidligere episoder med misbruk for pasienten. Gitt pasientens svekkede bedømmingsevne grunnet psykisk sykdom, den intense følelsen av stress en slik situasjon medfører, samt hemmede verbale evner, kan en slik episode være like skadelig fra en fysiologisk synsvinkel som andre traumatiske livshendelser, og feste seg som et nytt traume.

Mohr og Mohr knytter denne teorien til studier av effekten stress har på dyr, som har funnet fysiologiske effekter som nedregulering av immunforsvaret og skadelig effekt på søvn som mulige følger (2000). Man vet lite om de psykopatologiske langtidseffektene av det å bli utsatt for tvangsmidler (Salize & Dressing, 2005). Studier indikerer at posttraumatisk lidelse kan være en mulig følge (Smith, 1995, Steinert, Bergbauer et al., 2007). I følge DSM-IV-TR (American Psychiatric Association, 2000) kan traumer føre til depresjon, svekket funksjonell status, komorbide medisinske tilstander og økt bruk av helsetjenester. Robins et al. (2005) foreslår at traumer fra behandling i psykisk helsevern fører til forverring av symptomer, dårligere oppfølging av behandling, svekket selvbilde og en følelse av verdiløshet hos pasienten.”

Se også omtale på WSO-bloggen.

Les mitt blogginnlegg om Traumatisering.

Det var ingen selvfølge at jeg overlevde

Det var ingen selvfølge at jeg overlevde av Brita Drabitzius etter intervju med Hågen Haugrønningen i Tidsskriftet PSYKISK HELSE OG RUS 1-2012. Fagartikkel, sitat: “Hågen Haugrønningen mener at Norge er et svært lite ADHD-vennlig samfunn. Selv gikk han med ubehandlet ADHD i 35 år, og slet med depresjon og rusavhengighet.”

Vendepunktet kan du også lese om i artikkelen, hvor han sier at det første vendepunktet var å få kontakt med nevropsykolog Merete Øie som utredet hans funksjonsevner og som ga en del gode råd.

Videre siterer jeg fra artikkelen: “Nevropsykologisk utredning viser bra hva du er god på og hva du er mindre god på. Dette bruker jeg som rettesnor og arbeider ut fra. Så jeg vil si at Merete Øie var nøkkelen til å forståhva ADHD dreier seg om for meg. Men for å komme på beina og bearbeide traumene fra ubehandlet ADHD, feilmedisinering, psykoser, feilbehandling, tvangsinnleggelser, tvangsutskrivelser, oversoning og sosial renovasjon, trenger man profesjonell hjelp. Og hvor finner man dette når man er behandlingsskadd fra det offentlige? I mitt tilfelle er helsevesenet og behandlingsapparatet overgripere, det er der mine verste skader er oppstått. Hvor søker man da hjelp? Dette er et kjempestort dilemma, som jeg håper dette intervjuet kan være med på å kaste lys over. Hvor søker man hjelp når det er det offentlige som er overgriper? Jeg fant dette ved Hellinger Instituttet: Det største vendepunktet var mitt møte med familiekonstellasjoner og Hellinger Instituttet. På den tiden var jeg svært dårlig etter lang tid i institusjon, og ingen ting tydet på at det var andre alternativer enn uføretrygd og mer institusjon som ventet. Slik ble det ikke. På to år har jeg gått til regelmessig terapi individuelt og i gruppe ved Hellinger Instituttet, dette har jeg hatt enorm nytte av. I dag er jeg rediagnostisert, sitter igjen med kun ADHD–diagnose og er i ferd med å bygge meg opp en karriere som konstellatør, coach, foredragsholder og erfaringskonsulent. Jeg har holdt foredraget «Fra traume til ressurs – det var ingen selvfølge at jeg overlevde» for flere hundre mennesker siste år. Hovedmålet med  foredraget er å spre håp om at det er mulig å reise seg selv fra helt jævlige situasjoner. Foredraget er lagt opp slik at alle kan få noe ut av det, både på individ– og systemnivå.

I tillegg holder jeg utstilling av foto jeg tok med mobiltelefonen på den tida jeg gikk ut og inn av institusjoner. Utstillingen «Konstellasjon 88» setter lys på hva man ikke skal  oppleve og hvordan man ikke skal bli behandlet når man henvender seg til det offentlig med behov for hjelp.
– Hvordan har du det nå?
– I dag har jeg det bra, sier Hågen.
Jeg har funnet noe som gir meg mening, og kan andre dra nytte av mine erfaringer, er det bare hyggelig. Vi mennesker er ikke like, det som passer for meg, passer nødvendigvis ikke for alle andre.” Les hele artikkelen her.