Gro Hillestad Thune anser brukerorganisasjonenes engasjement som viktig

når det gjelder å opprette et fond for pilotsak(er) som kan prøves for rettssystemet der det har vært brudd på menneskerettighetene, og hun har gitt meg et svar angående fri rettshjelp for folk som har vært underlagt tvang i psykisk helsevern, og om de har samme retten når de blir “satt fri”. Her er svaret i sin helhet:

“Retten til advokathjelp gjelder så lenge man er tvangsinnlagt mao berøvet friheten og ber om å bli “løslatt”. Her gjelder de spesielle prosessuell reglene i kap 33 i tvistemålsloven om rask saksbehandling etc.

Etter at frihetsberøvelsen er opphevet, gjelder ikke de samme reglene. Den som da ønsker å reise sak med påstand om at frihetsberøvelsen var uberettiget, eventuelt brudd på menneskerettighetene, er henvist til å reise et vanlig sivilt søksmål mot institusjonen. Da gjelder de vanlige regler for fritt rettsråd og fri sakførsel. Disse finner man i rettshjelpsloven, jf § 11 og § 16. Loven fastslår at fri rettshjelp gjelder ingen konkrete saksområder og den som søker må i tillegg dokumentere at gjeldende inntektsgrense ikke er overskredet. Jeg tror ikke det er så lett å finne et saksområde som dekker psykatrisk tvang, enten det gjelder frihetsberøvelse eller annen form form tvang man utsettes for som pasient. Men loven har en bestemmelse som åpner for muligheten til å få innvilget fri rettshjelp utenfor de vanlige grenser når særlige grunner tilsier dette. Jeg kjenner imidlertid ikke praksis her og vet ikke hvor strengt bestemmelsen praktiseres. Opplysninger om fri retthjelp kan man få mellom kl 10 og 14 på tlf 22 99 13 25.

Det er ikke åpnet for noen generell adgang til fri rettshjelp i saker som reises for å få fastslått eventuelt MR brudd. Kommer saken så langt som til Menneskerettighetsdomstolen er det nok bedre muligheter – men da må man jo først ha fremmet sak for norske domstoler helt til Høyesterett først.

Dette betyr at hvis en tidligere pasient ønsker å reise sak for domstolene med påstand om MR brudd, er dette noe vedkommende selv må bekoste. Etter norsk rett er det nå åpnet adgang for å reise en “ren” menneskerettighetssak – mao begrense påstanden til “brudd på konkrete menneskerettighetsartikler i EMK eller andre konvensjoner”. Det er ikke nødvendig å fremme noe erstatningskrav – ofte kan det være lurt ikke å gjøre fordi det da i retten vil bli mye oppmerksomhet rundt spørsmålet om dokumentasjon/sannsynliggjøring av et øk tap eller fastsettelse av et oppreisningsbeløp. I en ren mr sak vil hovedfokuset være på den krenkelse pasienten har opplevd.

Når slik sak skal reises, må man alliere seg med advokat med relevant mr kompetanse for å få vinklet saken på den mest mulig hensiktsmessig måte. (I praksis kan det være en utfordring å få en domstol til å underkjenne en overleges faglige vurdering av at tvangsinnleggelsen var nødvendig.) Man bør også tenke igjennom om det kan være mest hensiktsmessig å reise sak mot selve institusjonen fremfor staten v/regjeringsadvokaten.

I andre land er det vanlig at organisasjoner engasjerer seg i den forstand at man er med på å finansiere såkalte pilotsaker – for å få belyst i en rettssak konkrete problemstillinger som er relevante for flere. Slik gjør man for å fremme menneskerettighetskrav og styrke respekten for individets grunnleggende rettigheter i andre land… Jeg har lenge ment og argumentert for at norske brukerorganisasjoner bør vurdere å gjøre det samme når man mener praksis bør korrigeres. Men det er samtidig viktig at dette gjøres på en kompetent måte, slik at det faktisk er realistiske muligheter for å nå frem.”

Takk til deg Gro Hillestad Thune for utfyllende svar!

Jeg har skrevet om dette i blogginnlegget ”Hva neste år bringer” 31.12.2010. Dette er en sak jeg synes det er viktig å følge opp, og siden verken Mental Helse v/sentralstyret, landsstyret eller Landsmøtet fant den interessant nok til å arbeide videre med, så er det kanskje andre organisasjoner som kan tenkes å være interessert. Gro Hillestad Thune sier tydelig at det i andre land er vanlig at organisasjoner engasjerer seg. Engasjementet mangler dessverre fra ledelsen i Mental Helse. Og siden saken nå har gått igjennom alle ledd, så tenker jeg at også er på tide å få debatt rundt dette. At Landsmøtesakene ennå ikke er lagt ut på Mental Helses nettside, synes jeg er synd fordi jeg gjerne skulle lest det svart på hvitt. Landsmøtets vedtak kjenner jeg ennå ikke det skriftlige resultatet fra, men sentralstyrets vedtak la etter min oppfatning saken ”død” når de valgte å foreslå at det skulle ansettes en jurist i Mental Helse.

Sentralstyrets behandling:

”Sak 72/10 Saker som fremmes i samsvar med § 6.4: Sak fra MH Finnmark vedrørende menneskeverd og rettigheter – sak til landsmøte

Vedlagt fulgte saksfremlegg og tre vedlegg.

Vedtak: Sentralstyret har drøftet forslaget fra MH Finnmark om opprettelse av fond for å føre en rettssak mot stat/institusjon i en gitt sak hvor klare overgrep mot pasient er begått. Saken legges fram for landsstyret uten forslag til vedtak. Administrasjonens gis fullmakt til å utarbeide et saksfremlegg basert på innspillet fra MH Finnmark og drøftingene fra sentralstyremøte.”

Når jeg sjekket landsstyresaken, står følgende:

”Sak 36/10  Saker som fremmes i samsvar med § 6.4: Sak fra MH Finnmark vedrørende menneskeverd og rettigheter

Vedlagt fulgte saksfremlegg.

Mette Kammen redegjorde for saken.

Følgende tok ordet: Per Bentsen, Terje Petter Leiros, Åge Driveklepp, Kristian Haugland, Anne Grethe Klunderud, Monika Landsverk.

Vedtak:            Landsstyret takker Mental Helse Finmark for et godt initiativ for å styrke rettsikkerheten til tidligere pasienter i det psykiske helsevernet.

Landstyret ser at et fond kan bli vanskelig å bygge opp og administrere, og at Lov om psykisk helsevern allerede er i ferd med å tilpasses annet lovverk.

Landsstyret ber derfor om at landsmøtet fatter følgende vedtak:

- Det nedsettes et hurtigarbeidende utvalg som får i oppgave å fremskaffe midler til ansettelse av en jurist i Mental Helses administrasjon.

- Juristen får som prioritert oppgave å øke organisasjonens kompetanse og kunnskap om klageadgang og rettigheter

- Juristen skal kunne gi veiledning og om mulig kunne føre saker på vegne av organisasjonens medlemmer.”

Har landsmøtet vedtatt landstyrets forslag eller ikke? Og hva er hurtigarbeidene i MH-sammenheng?