En lyttende tilnærming til psykosen

Ved Siv Helen Rydheim, Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter

Siv Helen Rydheim er erfaringsformidler og forfatter av boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er”. Hun har fem års erfaring med undervisning om egne psykoseopplevelser og tvang, samt erfaring som brukermedvirker i ulike sammenhenger.

Gunn Helen Kristiansen er utdannet adjunkt og Medarbeider med brukererfaring. Hun er styremedlem i Mental Helse, Asker og Bærum lokallag og tar oppdrag som erfaringskonsulent og brukermedvirker.

Inger Emilie Nitter er kunstner og foredragsholder.

Sammen har vi tre skrevet følgende artikkel som ble antatt av redaktør Anne Ek i Dialog. Den står på trykk i Dialog nr 1 Mars 2011, årg. 21. Bulletin for SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser). I artikkelen stiller vi en del spørsmål og ved dagens behandlingstilbud i forhold til alvorlige psykiske lidelser. Vi har skrevet artikkelen fordi vi lenge har ønsket en debatt om ulike sider ved dagens behandlingstilbud, og vi etterlyser et helhetssyn.

Omdefinering av psykisk lidelse

Vi er tre kvinner som har erfart at psykoser kan være informative. Vi tror at psykiske reaksjoner er naturlige forsvarsmekanismer. De kraftigste reaksjonene, som gir utslag i mani og psykose, mener vi bør tolkes som mestringsforsøk fra en psykisk overbelastet hjerne. Vi har alle tre opplevd at psykose kan være en informasjonskanal fra det underbevisste som vil varsle oss om at vi er i ubalanse med miljøet rundt oss. Vi mener at de erfaringene vi har med psykose kan representere en missing link i forskning på alvorlige psykiske lidelser. De som selv har opplevd psykose kan best formidle videre hva det innebærer. Vi forteller at psykosen kan være en ressurs. Gode hjelpere er mennesker som stiller seg lyttende til psykoseinnholdet.

Et kulturelt trykk

Gjennom tolkinger av psykosespråket tror vi det er mulig å finne sider ved vår kultur som er uheldig for menneskets psykiske helse. De som betraktes som alvorlig sinnslidende kan være varslere som reagerer på belastende og usunne psykososiale forhold. Folk flest tror det er grunn til å være redd for mennesker som opplever psykose. De som opplever en psykose kan være plagsomme, og kan for eksempel skrike ut sin frustrasjon på gata. Folk flest unngår en som står på gata og skriker, men de beste hjelperne vet intuitivt hva de skal gjøre.

En opplysningsprosess

Kanskje er det de mest følsomme som merker det kulturelle og psykososiale trykket først. For oss ble psykosens bildespråk en vei til opplysning. Vi valgte å ikke legge et lokk på våre psykoseerfaringer slik en del fagfolk mener vi bør gjøre. Vi valgte å foreta et dypdykk i våre egne psykosebilder og har forsøkt å analysere dem for bedre å forstå hva som var galt med de rammebetingelsene vi levde under. Både tillærte tankemønstre og psykososiale forhold er rammebetingelser som kan endres gjennom bevisstgjøring. Det har vært både helsefremmende og nyttig for oss å tolke psykosebildene og hva det var de forsøkte å si oss.

Et nytt grunnsyn på psykiske lidelser

I psykiatrien er psykose den faglige betegnelsen på alvorlig psykisk lidelse. Psykose tolkes som en tilstand preget av realitetsbrist med vrangforestillinger og hallusinasjoner. Den nye retningen innen forskning på psykiske lidelser viser at det ikke er mulig å finne noen arvelige gener som utløser sykdommer som schizofreni og bipolar lidelse. ”Psykisk lidelse beror snarere på stress en har opplevd i livet. Sinnslidelse skyldes ikke biologiske feil” sier Roar Fosse, forskningsleder i Vestre Viken. Noen psykiatere betrakter fortsatt psykosen som et sikkert tegn på sinnssykdom, og de tror at jobben deres skal bestå i å observere og utspørre pasientene for å påvise psykotiske kjennetegn, for så å medisinere bort disse symptomene. Mange pasienter opplever denne sykdomstolkingen som direkte feil. De vil ikke medisineres utfra et negativt biologisk syn på psykosen. De vil ha behandlere med et positivt grunnsyn på det naturfenomenet psykosen faktisk er.  I mange gamle kulturer ble psykosen ansett som en livsviktig kilde til informasjon. Vi tror at den store økningen i antall personer som får psykiske reaksjoner er et varsel om at det kan være psykososiale forhold og regler i vår kultur som er for belastende.

Helhetssyn etterlyses

Vi etterlyser et positivt syn på psykosen i psykisk helsearbeid. Vi oppfordrer fagfolk til å betrakte psykosen som en ressurs og informasjonskilde i forhold til belastninger pasienten har vært utsatt for. Langsiktig psykosebehandling må inneholde veiledning og analyse, slik at de psykiske belastningene pasienten har blitt utsatt for kan registreres og forsøkes fjernet. En måte å gjøre dette på er å lytte til det pasienten forteller om psykosebildene sine og skrive det ned i epikrisen. Da kan en behandler på poliklinikk eller DPS ta tak i dette billedspråket ved en senere anledning når pasienten igjen er stabil. Behandlere må tørre å spørre pasienten om hva han tror psykoseopplevelsene forsøker å fortelle. I tillegg til at vi tror at psykisk sykdom kan oppstå på grunn av usunne og belastende psykososiale forhold, tror vi også at det er en mulighet for at psykosebildene prøver å fortelle noe som har ligget i underbevisstheten, og som har vært fortrengt tidligere i livet. Kanskje har det vært traumatiske opplevelser som det er nødvendig å lytte til med varsomhet for å lokke fram opplevelser som har ligget i underbevisstheten. Psykosen kan være en mulighet til å få disse opplevelsene fram og gir en mulighet for å bearbeide det som har vært for traumatisk til å takle den gang da det skjedde.  Å legge lokk på disse opplevelsene ved å medisinere bort symptomene uten å gripe anledningen som byr seg gjennom en psykose, mener vi er svært betenkelig. Som treet trenger røtter for å utvikle kronen, trenger mennesket kontakt med dypere sanser og følelser.

Naturens strategi

Vi tror også at psykosen som «drømmesyn» som kan frigjøre bevisstheten fra kollektiv tillært «fornuft». Psykosen har overlevd evolusjonen. Det er en grunn til at arten menneske har utviklet denne våkne drømmen. Da vi analyserte dette bildespråket viste det seg å være logisk. Vi opplevde at hjernen hjalp oss til å finne en løsning på undertrykkende forhold, fysiske og psykiske. De gode hjelperne er de som lytter og hjelper pasienten med å tolke psykosens uvante og rike bildespråk. «Jeg er Jesus» var det en pasient som sa. Legen svarte: «Jeg har hørt at du er en flink snekker. Vi har et utmerket verksted nede i kjelleren.» Å tro en stund at en er Jesus kan være en ressurs. Hvorfor ikke bruke det på en positiv måte?

Varslere og mulige ressurser

Kan det tenkes at vi kan anerkjenne folk som har opplevd psykose som varslere i vår vestlige kultur, slik de gjør i enkelte andre kulturer? Her sperres varslerne fortsatt inne i psykisk helsevern. Leger forteller folket at de er til fare for seg selv eller andre og at de må medisineres for å ikke få sine utsikter til bedring vesentlig svekket. Folk blir redde og lytter ikke til hva dagens «Jesus» har å fortelle. Slik fortsetter kulturen å være mentalt belastende og stadig flere av oss blir psykisk syke. Psykiatriens tenkesett har vært ”å fjerne problemet” ved å medisinere bort følelsene. Innenfor selvhjelp betraktes problemet som en ressurs. Dersom psykiatriens tenkesett kan endres til å se på symptomene ikke bare som en lidelse, men også som en ressurs, vil det føre til en helt ny måte å behandle mennesker som opplever psykose. Dette tror vi kan løfte hele psykiatrien som fagfelt og skape større motivasjon for behandlingen både blant pasienter og personale. Vi har mistanke om at dagens system konserverer lidelsen, og dette skjer til tross for at mye annet kan gjøres for at mennesker som opplever psykose faktisk kan bli friske. I dag blir svært mange fortalt at de må bruke medisiner resten av livet. Vi ser at det i perioder kan være nødvendig med medisiner, men det kan ikke være noen mening i at de av oss som ønsker oss et liv uten medisiner ikke skal få et alternativ til den bestående medisintro behandlingen.

Medisinfrie behandlingstilbud og alternative metoder til tvang

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut rundskriv til alle helseforetak 19.03.2010, og der står det flere viktige minimumskrav til helseforetakene, men de aller viktigste er etter vår oppfatning innføring av:

Alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud.

Vi hilser dette velkommen, men vi stiller oss tvilende til at det kan opprettes innenfor det eksisterende psykiske helsevern. Det må etter vår oppfatning stor grad av tverrfaglighet inn i bildet i forhold til de som skal jobbe med alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud. Ikke bare tradisjonelle fagfolk i psykisk helsearbeid, men vi tenker at det også er helt nødvendig at det ansettes mennesker med psykoseerfaring som kan bidra i et fagteam. Kanskje må disse behandlingstilbudene opprettes utenfor de tradisjonelle behandlingsinstitusjonene for at det skal bli helt frisk tankegang i forhold til nye typer behandlingsformer? Det skal bli interessant å se hvordan disse kravene blir fulgt opp med praksis, og om de i det hele tatt blir fulgt opp. Vi er også spent på i hvilken grad vi som har stått på barrikadene for å få gjennomslag for alternative metoder til tvang med medisinfrie behandlingstilbud, blir tatt med i det utviklingsarbeidet som nødvendigvis må skje for å få innført alternative metoder til tvang og derunder medisinfrie behandlingstilbud. Uansett vil det være viktig å se på psykose som en mulig ressurs som kan brukes positivt i behandlingsøyemed, og ikke bare for å diagnostisere og klassifisere folk. Dessverre vet vi at folk har slike erfaringer med det psykiske helsevern anno 2010.

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til En lyttende tilnærming til psykosen

  1. Marthe sier:

    Dette virker som en veldig interessant internett side! Mange av de spørsmålene du stiller er relevante, jeg er selv kvinne med psykose erfaring og er nå kommet dit hvor jeg tenker på hvordan jeg kan bruke mine egne erfaringer i møte med andre med lignende erfaringer. Jeg er opptatt av på hvilken måte jeg kan frigjøre sunne/helende krefter gjennom å snakke og skrive og ha kunstnerisk prosjekt om «psykose», i framtiden. Jeg har gjort meg en god del tanker og refleksjoner om dette og er veldig glad for at jeg har oppdaget nettopp denne siden. Dette ser jeg på som viktig lesning, og ønsker å få nærmere kjennskap til arbeidet med psykose.erfaringer. Med ønske om positiv tilbakemelding.

  2. Nils Johnsen sier:

    Veldig interessant! Jeg kjenner flere som har hatt psykoser. De som trosset psykiatrien og staket ut veien selv – uten medisiner – har det gått svært mye bedre med enn dem som aksepterte diagnosen som en «livstidsdom» og gikk inn i varig, tung medisinering (med svære helseskader til følge). Jeg tror dere er inne på et godt spor!

    • Tusen takk for tilbakemelding. Sier bare: Nettopp… Det er noe med å ikke godta «merket i panna» og derpå følgende anbefaling om livstidsmedisiner de gir i psykiatrien. Vi må få valgmuligheter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s