Antidepressiva, en melkeku for legemiddelindustrien

Nytt blogginnlegg hos Erfaringskompetase.no 9. mai 2011, som gjengis i sin helhet:

Psykiater Trond F. Aarre har i sin nye bok ”Manifest for psykisk helsevern ” tatt for seg forskning på bruk av antidepressiva. Hans konklusjon er at 1 av 10 som bruker denne type medisin vil oppleve at den virker. Ti pasienter må behandles med medisinen for at en pasient skal bli frisk. Han problematiserer ikke at alle ti sannsynligligvis får stort ubehag den dagen de ønsker å slutte med medisinene.

Jeg har selv brukt samme type medisiner siden 1998 fram til dags dato. Den ene er for å stabilisere bipolare symptomer (Tegretol ). Den andre typen er av de nyere antidepressivene (Cipramil ), og den tredje er av litt eldre dato (Tolvon ), som også er en antidepressiva, men som i tillegg skal ha en virkning på søvnproblemer og angst. Årsaken til at jeg fikk disse medisinene var at jeg fikk en bipolar 1- diagnose (manisk-depressiv). Både Cipramil og Tolvon har jeg forsøkt å trappe ned på. Nå sist trapper jeg ned på Tolvon. Problemet, når jeg ønsker å slutte med medisinene, er at jeg opplever stort ubehag (abstinenser). Legemiddelindustrien har gjort det ekstra vanskelig å slutte med medisinene ved at de har sørget for at man ikke kan gå ned suksessivt med f eks å lavere doser (mindre en 10 mg). Deler man tabletter det ikke er delestrek på, vet man ikke hvor i tabletten virkestoffet befinner seg.

Jeg blir provosert når jeg leser Trond F. Aarres oppsummering av forskningsresultater, når jeg samtidig vet at det er antidepressiva folk tilbys når de opplever å være deprimert. Uttalelsen fra psykiater Lars Tanum  i følge Erfaringskompetanse sin reportasje fra debattmøtet ”Piller eller mat” 11. april 2011 med tittel: ”Etterlyser nysgjerrige fagfolk ”, provoserer meg enda mer:  ”Men i forhold til depresjon kan ikke kosthold erstatte medisiner”. Utsagnet bærer preg av at hans psykiaterhatt sitter for godt. (Jfr. psykiater Trond F. Aarres ”Manifest for psykisk helsevern”, side 53-54). Antidepressiva er også noe enkelte blir presset til å bruke, det gis som en forutsetning for å få behandling i spesialisthelsetjenesten. Heldigvis velger noen å la være å ta disse medisinene, men de avstår samtidig fra behandling.

Mitt håp er ”Dugnad for frihet ”. Jeg håper at noen av de som har penger å investere i sosialt entreprenørskap  satser på ”Dugnad for frihet”! Måtte de bare komme i gang med prosjektet! Alle helseforetak skal opprette alternativer til tvang og medisinfrie behandlingstilbud . Det går veeeeldig sakte. Jeg stilte spørsmålet til styreleder i Helse Nord om hvor langt de har kommet i planleggingen av dette, og fikk til svar at spørsmålet var ”for faglig”. Felles forespørsel fra WSO (We Shall Overcome) og Hvite Ørn sendes til alle helseforetak i landet, for å få en oversikt over hvor langt de har kommet med planleggingen som Helse- og omsorgsdepartementet har sagt at ALLE helseforetak SKAL gjøre. Nå er det ekstra viktig at det skal bli mulig å velge medisinfri behandling og ha behandlingstilbud som er et alternativ til tvang!

Siv Helen Rydheim

Siv Helens blogg: http://sivhelenrydheim.blogspot.com

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s