Kronikk «Kampen om kunnskapen»

Tor-Johan Ekeland (Professor, dr.philos.v/Høgskulen i Volda) bidro under lanseringen av Drøm i våken tilstand med et foredrag, og har også skrevet en kronikk i Morgenbladet, som ble publisert 14. juni 2013.

Kampen om kunnskapen er nå lagt ut på Morgenbladets nettutgave. Jeg er enig med Ekeland i at det er en splittelse i kunnskapssynet. Det er ingen liten splittelse vi snakker om heller. Det er etter min oppfatning en dyp kløft der det kreves akrobatiske øvelser på toppnivå for å gå i mellom.

Tilsvar foreligger fra en som ikke opplever at det er noen splittelse. Jeg måtte smile litt når jeg leste det fordi det ikke inneholder en eneste innrømmelse om dagens, etter min oppfatning, feilaktige og nesten totalt rådende «behandling» av psykoseproblematikk, som er en følge av det rådende kunnskapssynet Tor-Johan Ekeland stiller spørsmål ved. Dessverre er det fortsatt viktigst å finne en diagnose og passende medikamenter for å «lindre symptomer». En ren biomedisinsk forståelse. Hurtigere og hurtigere «behandling» og symptomlindring. Om det finnes gode lærebøker, slik Karterud skriver, så hjelper det lite med lærebøker, om ikke innholdet når praksisfeltet. Og jeg er svært usikker på om innholdet i bøkene det refereres til har et radikalt annerledes innhold enn det forgjengerne har presentert. Jeg registrerer for eksempel at det fortsatt er svært interessant å drive tradisjonell genforskning og å snakke om sykdom og ikke livssmerte eller livsproblemer som kan føre til en lidelse. Flere og flere får hemmende livsproblemer og de må få satt de sine problemene i en større sammenheng enn kun sin egen hjerne, selv om det kan føles som det er et svært privat problem. Det er ikke likegyldig hvordan jeg blir tatt i mot i psykisk helsevern. Det ikke likegyldig hvordan samfunnet rundt oss fungerer, hvordan min familie og mitt nettverk blir trukket inn når jeg trenger støtte. Det er heller ikke likegyldig hva slags oppvekst jeg har hatt, eller for den saks skyld hva mine foreldre og beste- og oldeforeldre bærer på av erfaringer. Jeg tror erfaringene er vel så viktig eller kanskje også mye viktigere enn genmaterialet, og ønsker mye større fokus på erfaringene enn på genene. Trist i denne sammenhengen å se at det såkalte fremragende forskningssenteret virker å ha mest fokus på genforskning. Jeg sier i grunnen noe «alle vet», men som jeg mener vektlegges i altfor liten grad.

Kunnskapssyn og praksis 

Jeg sammenligner dagens rådende biomedisinske kunnskapssyn og påfølgende praksis med å stå med en stjernekikkert hvor de ser ut over en enorm stjernehimmel og fester blikket på en liten stjerne, og sier seg fornøyd med den lille stjerna, slik at de kan se bort i fra hele stjernehimmelen. Jeg vil at de skal se hele stjernehimmelen…

Tilsvaret, «Dørene er for lengst åpnet» av professor i psykiatri (UiO), Sigmund Karterud. Han vil ha fram det nye psykiatriske grunnsynet som er et biopsykososialt syn. Den dagen jeg ser at «bio» forsvinner og at det virkelig blir interesse for det livet folk lever og har levd kan kanskje jeg også komme opp fra min skyttergrav, hvor jeg kommer til å være en stund til. Jeg fikk behov for å gjemme meg der en stund etter å ha lest Karteruds «spøk», som jeg opplever som er en svært dårlig spøk for en som har vært utsatt for tvangsmedisinering der det ikke er uvanlig med ulike metoder for å skremme folk til å fortsette å ta antipsykotiske medisiner.

Som natt og dag 

Rapporten «Som natt og dag» viser med all tydelighet at oppfatningen rundt tvang virkelig er som natt og dag mellom den som utsettes for tvang og de som utsetter mennesker i krise for tvang. Jeg sa i et møte at det er helt uhørt å si brukere når det er snakk om mennesker som utsettes for tvang, men dessverre er det et gjengs begrep. 

Kjære vene… er det så vanskelig å innrømme at det fortsatt først og fremst er symptomlindring som gjelder innenfor psykiatrien? Tvangstallene i Norge har ikke gått ned. De som utskrives til tvangsmedisinering (TUD) i egen kommune er så mye som 1/3 av de som skrives ut fra tvang i en psykiatrisk institusjon…

Familie- og nettverksmøter

Familie- og nettverksmøter er liten grad innført i Norge i forhold til det potensial som ligger der. Det har ikke manglet verken på utdanning eller entusiasme blant fagfolk som har forstått at det kan være en god måte å møte folk i krise på, men det prioriteres ikke høyt nok til tross for at det viser seg i praksis at antall reinnleggelser reduseres når familie- og nettverksmøter tas i bruk. Norge ligger på topp i antall reinnleggelser i følge en rapport på Napha.no.

Hele stjernehimmelen

Takk til Tor-Johan Ekeland for at han greier å løfte inn et annet perspektiv som gir muligheter for å se hele stjernehimmelen… og som provoserer…

En psykiater og psykoanalytiker, som også bidro under lanseringen, og som har skrevet forordet i boka, Svein Haugsgjerd, er et av de hederlige unntakene fra flertallet av psykiatere som fronter sitt unntakssyn offentlig. Heldigvis finnes det mange flere unntak, selv om et fåtall tar en offentlig debatt på det. Flere og flere sier åpent at det en en god ide å lytte til de som har de faktiske erfaringene. Flere kommer nok ned fra sine pidestaller. Svein Haugsgjerd er en av de som ikke har plassert seg selv på en pidestall, og jeg tror mange av hans kolleger kan ha mye å lære av han.

Grav deg ned i tide… kanskje har jeg nok misforstått litt

Noen ganger velger jeg å legge meg i skyttergrava og der blir jeg lite konstruktiv. Jeg kan blant annet lure på: Har mange psykiatere alliert seg med legemiddelindustrien, slik at næringssorgen får størst plass, slik at etiske prinsipper og menneskerettigheter ikke får sin rettmessige plass? Huff… det er ikke pent å tenke sånn, men jeg må innrømme at det er en av de vonde tankene jeg kan ligge med i min skyttergrav…

Kanskje den tanken og behovet for skyttergrava i seg selv gjør at kan jeg risikere å få en ny diagnose, og påfølgende tvangsmedisinering?

Kan hende ble dette blogginnlegget i tillegg litt rotete fordi jeg ble svært emosjonell, men jeg håper Karterud likevel kan lese det med litt godvilje uten å tenke diagnose.  Jeg kan drømme om at Karterud og andre som sitter på sine pidestaller en dag kommer ned og tar med fredstegnet… og og finner fram viljen til å se den biomedisinske praksisen fra et annet perspektiv. Jeg bruker ikke å ligge så lenge i skyttergrava, så kanskje jeg kan stå på veien og heie, hvis du nærmer deg alle de andre som fortsatt befinner seg i skyttergravene sine.

Det hadde sikkert vært fornuftig å la innlegget ligge et par dager, og så lese igjennom noen ganger til før publisering… men det ble så emosjonelt «å bli i skyttergrava» at jeg må titte over kanten, så det får stå til.

Drøm i våken tilstand

Interessant også å se at det ble så kjempeviktig å reklamere for bøker skrevet av psykiatere når kronikken som imøtegås tok utgangspunkt i en bok skrevet av mennesker som har sittet på den andre siden av bordet… Kanskje har salget gått dårlig for den nye biopsykososiale forklaringsmodellen?

Salget går svært godt for boka som bygger på egenerfaring med psykose, og hvis du ønsker du å kjøpe boka “Drøm i våken tilstand”, og ikke har en lokal bokhandel, så kan den bestilles via nettbokhandlere, f eks Haugen Bok. http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?st=simple&isbn=9788279353454&gclid=CKmRtYeZ9bcCFbJ2cAod5mcAcQ

Relaterte saker

Anmeldelse av erfaringskonsulent Astrid Weber ved UNN

Ekeland, Tor-Johans Power-point fra lanseringen 12.06.2013 

Debatten fortsetter i Morgenbladet

Fellesaksjon om medisinfrie behandlingstilbud

Gir færre tilbakefall av psykose

Impuls – Temanummer om tvang

Intervju med en av forfatterne i boka, Maria Nerem Notø.

Menneskerettigheter: Se kronikk i Fontene 3/13 av leder i We Shall Overcome, Mette Ellingsdalen

Psykiatrien mellom reduksjonisme og biopsykososial helhetstekning Tidsskrift for norske legeforening, H. M. Solli

Sak publisert på NTB Info: Ny bok som utfordrer psykiatrien

Saker på Erfaringskompetanse.no 
Tvang i psykisk helsevern – som Natt og Dag

Sak på Finnmarksnettverket.no

 

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Kronikk «Kampen om kunnskapen»

  1. Niclas sier:

    I innlegget over setter du likhetstegn mellom TUD og Tvangsmedisinering. Det er jo galt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s