Vanvitet er ein lang draum

Det er ikke noe jeg har sagt, men derimot noe Olav H. Hauge sa, og som er gjengitt i biografien om Hauge, skrevet av Knut Olav Åmås ”Mitt liv var draum”.

”Kvar har sine eine røynslor. Det har eg òg. Eg har soleis ofte kome til å tenkja, ut ifrå det eg har røynt sjølv, og på ordi til Kant. Han segjer ein sta: ”Ein sinnsforrvirra er ein som drøymer i vaken tilstand.” Og Schopenhauer segjer at draumen er eitt stutt vanvit, og vanvit er ein lang draum.”

Slik reflekterer Olav H. Hauge seint i livet. Han gjer det i eit brev til kvinna som då er i ferd med å bli følgjet hans for resten av det.»

Olav H. Hauge var den personen som kom til meg i dag når jeg gikk tur blant trær, studerte røtter og ulike former på røtter og trær… Neida, det er ingen drøm jeg skal fortelle om. Det er noen assosiasjoner jeg fikk i høyst bevisst tilstand.

Turen startet med at jeg fikk meg et oversiktsbilde. På nye steder er det fint å få litt oversikt først. Jeg kan lett bli oppslukt av detaljer og dermed glemme helheten. Kanskje må jeg nettopp gå inn i en del detaljer og veksle mellom det og å forsøke å se en helhet?

Utsiktspunkt fra Kikuthytta i Skien

Så over til detaljer.

 

Olav H. Hauge ruver i landskapet. Det gjorde også dette grantreet jeg skimtet…

Det er små trær som trives run

 

 

Røttene som er synlige var imponerende…

CIMG7474

 

Å stå nært et sånt tre innebærer at det bare er mulig å se deler av det.

CIMG7476

 

Man må se det på avstand.

CIMG7481

 

 

 

 

CIMG7485

 

 

Og kanskje i forhold til andre trær.

CIMG7492

 

Uansett hvordan jeg så på det sto det på sett og vis alene.

CIMG7506

 

Og i bakgrunnen så jeg at det var disig. Tenk om jeg ikke hadde hatt krefter til å gå videre.

Da hadde jeg gått glipp av sola i det fjerne…

CIMG7491

 

Berit Waal Skaslien. Utdrag fra «Mot til å være selvsikker»

«De fleste mennesker er ikke selvsikre. Det er tvert imot usikre, hjelpeløse og innerst inne redde. Selv mennesker som tilsynelatende, for andre mennesker, ser ut til å være frie og sikre, bærer ofte på en uro og tvil, en angst og usikkerhet i seg.

Det er to krefter i de fleste av oss, som strir om makten. En drift mot orden, klarhet og harmoni, en drift mot å innordne oss i det menneskelige fellesskap, erkjenne den positive sammenhengen og ta vår plass i den. En drift mot glede, trygghet, arbeid og samhørighet. Mot liv.

Samtidig er det et dragsug i oss. En malstrøm med farlige lokkende virvler som suger oss ned i selvmedlidenheten og fortvilelsen. Det er noe i oss som tiltrekkes av dette å være ulykkelig, av å føle verdiløshet. Det er en drift i oss mot ensomhet og isolasjon. Det er en drift mot angst for angstens egen skyld, mot lammelse og passivitet. En drift mot døden. Det er noe lokkende ved å vite at ingenting nytter mer. Da er ikke muligheten for å bli skuffet lenger til stede.

De fleste mennesker klarer til daglig å fornekte dragsuget i seg og leve tilsynelatende glade, trygge og lykkelige. De stenger sin egen uro ute fra sin daglige tilværelse. De orker ikke kampen mellom håp og tvil.

(…)

Vi lokkes inn i fellesskapet med det vi tror er løfter om trygghet og evig tilhørighet, og betaler villig prisen. Jeg oppgir min egen selvstendighet og personlighet for å bli lik de andre. Jeg oppgir mine egne verdier og min egen musikk for å gli inn og tilhøre flokken. For sent oppdager jeg at jeg mister det jeg ikke kan leve uten, mitt eget personlige fotfeste som menneske. Uten fotfestet blir fellesskapet etter hvert tomt og uten trygghet.

(…)

Mot til selvsikkerhet er mot til å innrømme mine meningers personlige karakter. Mot til selvsikkerhet er mot til å handle slik jeg selv føler er riktig uten å tenke på hva fellesskapet krever. Jeg har rett til å slåss for det jeg tror på, også når andre blir støtt og oppfatter det som stridende mot det de tror på. Jeg har rett til å forsvare mine sannheter. Det behøver ikke være uttrykk for at jeg ødelegge for andre.

Mot til selvsikkerhet er å ville tenke selv. Det er å la være å godta at andre skal bestemme over meg. Mot til selvsikkerhet kan være at jeg nekter å lære alt av andre, fordi jeg vil prøve selv og gjøre mine egne erfaringer, selv om jeg blir brent noen ganger.

Mot til selvsikkerhet kan være å stå ved det jeg tror på, selv om jeg ikke kan finne logiske og fornuftige argumenter. Det er ofte slik at sannheten er så rik og har så mange ansikter at når jeg skimter den, er den ikke så lett å beskrive. Det er tillatt å kjempe for det jeg tror på, selv om jeg ikke alltid kan forsvare det med ord.

Mot til selvsikkerhet kan være å stole på at på visse områder har jeg bedre evner enn andre, og kan utføre et arbeid bedre. Det er galt om jeg gjør meg mindre enn jeg er.

Å være født menneske er å være født med en dag- og en nattside. Det er å være født ensom, men med muligheten i seg til dyp og rik kontakt med andre mennesker, med trær og blomster, med hele den verden vi lever i.

Å være født menneske er å være selvsikkert. Selvsikkerheten mistet vi den gange vi ga opp det egne personlige utgangspunktet, vårt eget fotfeste for å søke inn i fellesskapet. Nå kreves det mot for å lete tilbake til kontakten med meg selv, slik at jeg kan finne mitt personlige ståsted som menneske.»

CIMG7516

 

For meg er det godt å lese disse betraktningene over livet, og på sett og vis treffer de meg nesten like sterkt som de gjorde i 1985.  Men det er stor forskjell fra 1985 og til i dag på hva jeg tenker om selvsikkerhet og det å ha et godt selvbilde.

Jeg har vandret inn i mitt eget indre landskap og snudd og vendt på det som ligger der. Det har ført til at jeg i dag trives godt i mitt eget selskap. Jeg er nå selvsikker nok til ikke å bære såre reaksjoner videre med meg over lang tid, når jeg blir såret. Det å by på seg selv betyr at det kan være noen som er kritiske på en ubehagelig måte. Det er en del av det hele. Og jeg er sterk nok nå til å kjenne på at jeg faktisk blir såret. Jeg tror ikke på at jeg skal tenke positivt om absolutt alt for at jeg skal få et godt liv. Men jeg synes det er helt greit at andre bruker det som en mestringsstragegi, når livet er vanskelig. Min viktiste mestringsstrategi er å skrive om det som er «sant for meg». Den positivitetstenkingen som innebærer at man skal hoppe bukk over det problematiske passer ikke for meg. Mine erfaringer tilsier at det for meg ville bli det samme som å skyve under teppet det ubehaget jeg opplever, og da vil jeg til slutt snuble i haugen. Jeg tror faktisk på at det er nødvendig å kjenne på det som er sårt ved å være menneske i verden, være menneske sammen med andre mennesker, og om jeg våger å kjenne på det som er sårt, så kan jeg også bearbeide det. Da gir jeg rom for en dyp glede, for de positive menneskemøtene jeg opplever. Jeg våger å kjenne på at jeg er både natt- og dagmenneske. Jeg er mer bevisst mine valg og hvorfor jeg velger som jeg gjør, at jeg faktisk har valgmuligheter. Jeg kjenner meg godt igjen i det forfatteren sier om «Det å være menneske er å ha et urolig hjerte». Utdragene fra «Mot til å være selvsikker» er hentet fra boka «Frihet«, som er en samling dikt og tekster fra ulike forfattere.

CIMG7392

 

Jeg har mot til å være selvsikker, men det motet har ikke kommet helt av seg selv… Jeg kunne like gjerne vært som en trestamme som en gang måtte gi tapt for vinden.

Andre Bjerke er en dikter jeg også er glad i, og jeg avslutter i kveld med et av hans dikt.

Du skal være tro

Du skal være tro

men ikke mot noe mennske

som i gold grådighet

henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal

som svulmer i

store bokstaver

uten å røre ved ditt hjerte

Ikke mot noe bud

som gjør deg til en utlending

i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm

du selv ikke har drømt.

Var du tro

når du knelte i skyggen

av andres avgudsbilder?

Var du tro

når din handling overdøvet

lyden av dine hjerteslag?

Var du tro

når du ikke bedrog

den du ikke elsket?

Nei.

Men når det som

rørte ved deg

gav tone.

Når din egen puls

gav rytme til handling

Når du var ett

med det som

sitret i deg

da var du tro!

Kan anbefale fra YouTube: André Bjerke – Berceuse 

Musikk: Jan Garbarek – Molde Canticle

Foto: Lara Jade, Zhang Jingna m.fl.

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s