Mot til å ta det første skrittet inn i blindsonene

another perspektive - Sometimes you need to look at Life from

Mot til å ta det første skrittet inn i blindsonene og kanskje mot et nytt perspektiv?

Bitten Schei skrev her om dagen på Facebook om Blindsoner, og tittelen fanget min interesse. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg vil. Er det da om å gjøre at jeg holder meg i ro til jeg har funnet det ut? Eller satse på at «Veien blir til mens jeg går»? Er det på tide å stoppe opp for å gå inn i mine blindsoner? Eller skal jeg jage videre for å unngå det som ligger i blindsonene? Det er ikke det at jeg ikke har stoppet opp tidligere og fått noe oversikt over noen av mine blindsoner, for det har jeg virkelig gjort, men kan hende ligger det mer der jeg bør se på og kjenne på? Det er fullt mulig å gå videre uten å se nærmere på blindsonene, men er det sunt? Hvorfor fortsette å bruke tid på «å forandre verden», hvis det er slik at mine egne blindsoner kaller?

Skriv når kaos oppstår

Kjersti Wold anbefaler å skrive når kaos oppstår, og det er det jeg har gjort mer eller mindre i flere ti-år. De siste årene har jeg fått bekreftelser på at det er sunt å skrive når det stormer. Samtidig som det er sunt å skrive om de vonde erfaringene, tror jeg også det er viktig å løfte fram de gode erfaringene. Å grave for lenge og for dypt i de vonde erfaringene er ikke bra å gjøre helt alene. Jeg hadde en drøm om å samle ulike personer for å skrive en bok sammen om recoveryprosesser (bedringsprosesser) etter traumer. Den drømmen går kan hende ikke i oppfyllelse. At jeg har vært igjennom grunnutdanningen hos Hellinger og fått innblikk i traumer i et flergenerasjonsperspektiv har hjulpet meg et stykke på vei. Det var etter det at drømmen om å skrive om recoveryprosesser etter traumer sammen med flere andre kom til meg. Det som har hjulpet meg behøver ikke nødvendigvis å hjelpe andre.

Traumebehandling gjennom skriving

Kjersti Wold, forfatter og kursleder, hadde en innledning under lanseringen av boka «Drøm i våken tilstand«, og det ble tatt opp på video og er lagt ut på Erfaringsnettverkets YouTube-kanal. Angående skriveprosesser fikk jeg lyst til å dele opptaket med Kjersti Wold, der hun forteller om ulike sider ved skriveprosessene. Hun nevner på slutten at J. W. Pennebaker har forsket i forhold til «det å skrive om det aller verste man har opplevd» . Han har også jobbet med traumebehandling gjennom skriving. Jeg har nettopp fått tak i boka hans «Opening up, The Healing Power of Expressing Emotions». Om boka: «Dr. Pennebaker has demonstrated that expressing emotions appears to protect the body against damaging internal stress and seems to have long-term health benefits.» (Daniel Goleman, The New York Times).

Kjersti Wold skriver på nettsiden http://kjerstiwold.no/ «Jeg tror at alle mennesker har behov for å mestre. Men jeg tror også at vi har et enda dypere behov, og det er behovet for mening. Å forstå seg selv, å forstå sin plassering i verden, om ikke annet enn som glimt, er livsavgjørende for oss. Det finnes mange måter å gjøre det på. Å skrive er en av dem. Enten en dikter eller forholder seg til fakta, vil skrivingen naturlig sette en i selvkontakt.»

Styrkende faktorer i et liv med traumeopplevelser

Det er fantastisk å se i praksis hvordan det er mulig å snu erfaringer med egne problemer til noe man gjør for å bidra til å gjøre verden til et bedre sted å leve. Den drivkraften nettopp det kan gi er underskattet… Jeg synes jeg ser gang på gang at de problemene mennesker erfarer kan snus til å bidra til «å skape en bedre verden». 
På forskning.no ligger det en artikkel om forskning på masternivå av Hedda Sandvik med tittelen: «Tanker om overlevelse – Flyktningers refleksjoner om styrkende faktorer i et liv med traumeopplevelser».  Masterstudentens mål med oppgaven var å fremskaffe kunnskap om hva flyktninger opplever som styrkende faktorer i et liv med erfaringer fra potensielt traumatiserende hendelser.
Det er i seg selv interessant at noen går inn og ser på «Posttraumatisk vekst», og er det flere og flere som gjør. Det er mulig å snu på det meste…
Fra artikkelen: 
«Endret syn på verden
Under intervjuet spurte Sandvik også informantene konkret hva den traumatiske opplevelsen har betydd for dem.
– Svarene varierte rundt at synet på verden var blitt endret. De gir mer komplimenter til dem de er glade i, tar mer vare på familie, verdsetter livet og klager ikke over småting.
– Alle sier at de tenker på hvordan de skal bruke livet. Hvem vil de være?  (…)

Hjelp til behandling

Sandvik håper studien vil kunne bidra til å øke forståelsen for hva flyktninger selv tenker om hva som har vært viktig for at nettopp de har klart seg.

– Kunnskap og forståelse er en forutsetning for å kunne utforme relevante tilbud eller tjenester til en gruppe vi vet er bærere av mange risikofaktorer, sier Sandvik.»

Vi har ikke kommet så altfor langt i Norge, etter hva jeg har oversikt over, i forhold til det å spørre «de som har skoen på», enten det er flyktninger eller det nordmenn som har vært utsatt for traumer fra tidlig barndom, og som kanskje også har det i en flergenerasjonell sammenheng.

Hva trenger du for å bli styrket?

Jeg vet litt om hva jeg trenger for å bli styrket og for å ta i bruk gode mestringsstrategier. Det er trist å lese at et av de få stedene i statlige helseforetak i Norge som tilbyr traumebehandling er nedleggingstruet. Jeg skulle ønske at det heller samles erfaringer fra disse tilbudene, og at slike tilbud blir bygd opp flere steder i landet vårt. Og de som har erfaring med å være traumatisert, og har mottatt/mottar tilbud fra traumeenheten i Bodø, har stått på intenst fra det ble gjort kjent at Nordlandssykehuset hadde planer om å legge ned avdelingen. Takket være innsatsen fra disse, kan det nå se ut for at traumeenheten ikke blir lagt ned. Tenk om… de hadde blitt spurt FØR det vedtaket hadde blitt gjort. Det som kalles brukermedvirkning er fortsatt i mange sammenhenger bare honnørord. Det har også kommet innspill fra fagfolk i denne saken, som støtter de som vil beholde traumeenheten. En Facebookgruppe er opprettet, og den heter «Styrk psykiatrien, ikkje legg ned«. I dag, 19. januar 2014, er det 596 medlemmer i gruppa. Det er ikke så rent få… Sosiale medier gir oss muligheter til å spre informasjon raskt, og den muligheten har blitt brukt via den gruppa. I dag heier jeg på alle dere som står på for at traumeenheten ikke blir nedlagt, og jeg heier på Bitten Schei som ga meg ordet Blindsoner. Det skal ikke mer enn et ord til for å inspirere andre… Bitten Schei kan dere bli litt mer kjent med gjennom å lese «Det er aldri for sent å bli et lykkelig barn

Det alkymiske tårn

Tårnet av Dora Schmidt Stendal

Maleri og tekst av Dora Schmidt Stendal

Fortellingen om tårnet
Om sitt maleri ”Det alkymiske tårn”, sier Dora følgende:
– Tårnet er det tårn vi alle ønsker å komme opp i, der har vi utsyn, bevissthet og overblikk. På siden av tårnet forsøker en person å komme opp ved å klatre rett opp. Han kommer sannsynligvis til å falle ned. Til høyre står en vis mann og peker på grunnen tårnet står på. Han forteller at det er haugen av erfaringer, opplevelser og «dritt» vi har med oss. Han sier at hvis vi bearbeider haugen av dritt kan vi bruke det til å bygge en trapp og komme oss trygt opp i tårnet, som han der går på trappen rundt tårnet. Jeg synes at det geniale er at jo større haug med dritt vi har med oss, jo høyere trapp kan vi bygge, ved å bearbeide det. På den måte tenker jeg at gullet ligger i våre erfaringer, men dritten må bearbeides for å hente ut gullet. Sånn forstår jeg alkymien kort fortalt, og det bilde har hatt stor betydning for meg og min forståelse av meg selv og andre.»

Takk til Dora, for at du deler så generøst. Det er dette som skal til for at jeg kommer videre, og føler at noen «ror meg over».

Lone Husby, som står bak bloggen «Et liv i fulgleperspektiv» har et innlegg med tittel: Posttraumatisk vekst, som jeg vil anbefale.

God søndag med Anne Grete Preus sin sang «Ro meg over«.

Relaterte saker:

Det er aldri for sent å bli et lykkelig barn”, av Bitten Schei, sosial entreprenør sin nettside Mothercourage

Drøm i våken tilstand

Faglig fyrlykt i nord, et intervju med Dora Schmidt Stendal publisert på Erfaringskompetanse.no

Forskning.no – artikkel om H. Sandviks master

Forstå dine sår i sjelen, Dr. Franz Ruppert, Flux forlag 2013

Om Kjersti Wold på hennes nettside Noesis.no og nettsiden http://kjerstiwold.no/

Sandvik, H. (Masteroppgave, 2012) «Tanker om overlevelse : Flyktningers refleksjoner om styrkende faktorer i et liv med traumehendelser

 

 

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i brukererfaringer, brukermedvirkning, Drøm i våken tilstand, energigivende, erfaringskunnskap, Familiekonstellasjoner, flergenerasjonell psykotraumatologi, kreativitet, kunst- og uttrykksterapi, livsproblemer, livssmerte, spiritualitet og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s