Betydning av brukererfaring Arendalskonferansen 2014

Nytt liv... nytt livsinnhold?

Nytt liv… nytt livsinnhold?

 

På delseminaret, som Norsk Ergoterapeutforbund var ansvarlig for, var det velkjente Alain Topor som var først ut, deretter jeg, og så Kårhild Husom Løken og Bjørg Kaspersen fra Sagatun Brukerstyrte senter.

Nå er det selvsagt lite som kommer fram på en power-point-framvising i forhold til det som faktisk blir sagt. F eks harslerte jeg litt over smørbrødlista jeg hadde satt opp om min egen bakgrunn. Noe jeg tok meg selv i mens jeg laget Power-pointen. For… hva er det egentlig viktig at de som skulle høre på meg visste om min bakgrunn med tanke på hva jeg har jobbet med og hva slags utdanning jeg har? Egentlig ganske uinteressant… Kanskje mer interessant og relevant den sammenhengen at jeg var en av de som fikk prosesslederopplæring fra Bjørg Kaspersen i «Verktøykasse i brukermedvirkning» (Lave stemmer skal også høres) eller at jeg i Selvhjelp Norge var en av de som deltok på «Selvhjelpsskolen»?  Det har vært mye jeg har deltatt i som har betydd mye for min recoveryprosess, og som ikke er synlig i form av verken vitnemål eller arbeidsattester.

Litt av det jeg sa, som ikke står… og noe av det som står, får du her:

For min del var dette det siste oppdraget mitt for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, hvor jeg la spesiell vekt på Erfaringsbasen, samt at jeg sa litt om Erfaringsnettverket, og siterte fra intervjuet med Merete Nesset, mine egne tvangs- og psykoseerfaringer, og bøkene «Drøm i våken tilstand» og «Kjærligheten spør ikke, den bare er».

25 minutter går fort, heldigvis  Jeg kan ikke si at jeg er bekvem med å holde foredrag, og særlig ikke når det er i store saler med lyskastere midt i ansiktet, som gjør at det er vanskelig å se de som er der for å høre…

Litt av det jeg tok opp etter å presentert Erfaringskompetanse.

Kommunene må ta mye større ansvar for at folk i psykisk krise får den hjelpen de har behov for… Det er viktig å forebygge tvang, og når mennesker som opplever tvang kommer hjem, må det også være et tilbud om rehabilitering, noe som også er kommunenes ansvar…

Noen av de punktene jeg tenker er viktig, og som jeg presenterte var dette:
Lavterskel med ressursorintering – ikke ha fokus på ”kroniske sykdommer”, men på enkeltmenneskets muligheter og ressurser
ALLE har muligheter for å bruke sine ressurser bare de får muligheten til det
”En til en”-kontakt, samtalepartnere
Hjelp til selvhjelp
Samtalegrupper
Skrivegrupper
Kreative grupper
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper
Styrkingsgrupper/Empowermentgrupper
Felles måltider, turer etc…
Et mangfold av muligheter som kan gi innhold i hverdagen og styrke enkeltmennesker som har gjennomgått livskriser som har ført til at de har behov for støtte og hjelp

Ikke alle og alltid, men stort sett… og det beste med å bli kjent med andre med lignende erfaringer er :

  • NETTVERK, GJENKJENNELSE, AKSEPT, LIKEVERDIGHET, VENNSKAP, FORSTÅELSE…

Men det gjelder også å være klar over at det å stikke fram hodet også i ”våre kretser” (innenfor brukerbevegelsen) er ikke nødvendigvis bare til ”det gode” for den som gjør det.

Det gjelder å være beredt på å bli møtt med skepsis og motstand. Det vi sier, skriver og gjør blir veid, og blir det funnet for lett, så får vi ”så hatten passer”. Noe som igjen skjerper det som kan ha vært lemfeldighet med ordvalg, slik at vi i neste omgang er mer ”drillet”. Vi sliper hverandre, og kanskje er det en måte vi også lærer å tåle motstand på?

Krise = mulighet

Bildet av vannliljeknoppen, som jeg valgte å legge ut her, symboliserer for meg at det er noe å tenke over om en psykisk krise kan lede til nytt liv eller nytt livsinnhold, og kanskje kan det til og med lede til en type liv som gir et livsinnhold med større mening? Hva slags hjelp skal til for å oppnå endringer som leder til nytt livsinnhold?

Det var et langt stykke å gå før jeg kom til den konklusjonen selv. Medvandrere kom sent til i min prosess, men jeg har erfaring med at noe av det viktigste for meg nettopp var møtet med andre psykose- og tvangserfarere. Det nettverket fikk jeg fordi jeg ga ut boka «Kjærligheten spør ikke, den bare er». Et fellesskap ingen andre kan skape enn akkurat de som har lignende erfaringer. Kanskje hadde jeg kommet til den konklusjonen mye tidligere om jeg hadde blitt møtt av medvandrere eller gjerne ansatte erfaringskonsulenter og et hjelpeapparat som ikke hadde et systematisk førstevalg med å tvangsmedisinere?

Jeg fikk dessverre ikke sagt noe om fellesaksjonen under mitt foredrag. Viser derfor her til et videopptak med Mette Ellingsdalen. Tittelen er: Trygghet – Frihet – Håp – om medisinfrie alternativer i psykisk helse

Ei heller fikk jeg sagt noe om menneskerettigheter… Se gjerne We Shall Overcome (WSO) sin nettside, og noe om det arbeidet som gjøres både nasjonalt og internasjonalt i forhold til menneskerettigheter fra WSOs side.

Noe jeg delte på Facebook i dag… må jo ha noen «å snakke med» :)og der er det alltids noen som kommenterer.

Det er ingen enkel oppgave å holde foredrag for meg, så jeg må hente krefter jeg nesten ikke vet at jeg har lenger, men nå er det gjennomført i Arendal. Liker i grunnen mye bedre undervisning på høgskolenivå overfor studenter i målgruppa vår, men det er LENGE mellom hver gang det forespørres fra høgskoler… Mangler nok kompetanse, som de ser på som nødvendig, for å bli spurt om det.

Power-point fra foredrag om Betydning av brukererfaring på Arendalskonferansen 17. juni 2014

Your story is a key that can unlock someone elses prison - bildeBildet er hentet fra en Facebookside – Recoverygirl

 

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i Arendalskonferansen, å komme seg, bedringsprosesser, brukererfaringer, brukermedvirkning, erfaringsformidler, erfaringskompetanse, erfaringskonsulent, erfaringskunnskap, flergenerasjonell psykotraumatologi, forskning, Kjærligheten spør ikke, menneskerettigheter, mette ellingsdalen, psykiatri, psykisk helse, psykisk helsearbeid, psykisk helsevern, psykiske helseproblemer, psykose, psykoseerfarer, psykoseerfaring, recovery, tvang, tvangserfarer. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s