Toppen av isfjellet

VG har avslørt at Kontrollkommisjonene ikke gjør jobben sin når pasienter utsettes for beltelegging i psykiatrien . Det mener jeg er uttrykk for en alvorlig problematikk, der bare toppen av isfjellet har blitt synlig, når vi snakker om tvangsbehandling av pasienter. Begrepet FN bruker om pasienter i psykiatrien/psykisk helsevern er mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne.

Tilsynsmyndigheten, Likestillings- og diskrimineringsombudet, har levert en rapport som viser at vi i Norge ikke oppfyller menneskerettighetene overfor pasienter på tvang i psykisk helsevern.

Som tvangs- og psykoseerfarer (1992-1994-1996) fra både beltelegging og tvangsmedisinering vil jeg hevde at når det gjelder tilsyns- og kontrollmekanismene, som i utgangspunktet skal gi pasientene rettssikkerhet, er svært kompliserte. Det er i tillegg mange andre fragmenterte deler det tar tid å få oversikt over  m h t pasienter som utsettes for tvang.

  1. Kontrollkommisjonene skal gjennomgå tvang som ikke har å gjøre med tvangsmedisinering.
  2. Det er Fylkeslegene som er klageinstans for tvangsmedisinering.

Hvis man ser på FNs menneskrettslige initiativ, så er det eksempelvis ikke Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget som behandler disse. Jeg kjenner ikke til om de i det hele tatt er involvert. Ikke kjenner jeg til om justiskomiteen er det heller. Nei, men det jeg vet er at Utenriks- og forsvarskomiteen som har ansvar for det området. Det jeg har forstått er at det er mange av medlemmene i de ulike komiteen som ikke er til stede under høringene. Kanskje ser de på opptak i etterkant, slik jeg har gjort?

Tilsynsmyndighet m h t menneskerettigheter er Likestillings- og diskriminerings-ombudet. De uttalte til FriFagbevegelse i 2015:

Psykisk helsevernloven må endres drastisk hvis Norge skal innfri sine menneskerettslige forpliktelser, krever Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ny rapport avdekker massiv diskriminering.

«Tvang og psykisk helsevern

Tvangsbruken mot personer med nedsatt funksjonsevne innenfor psykiatrien får hard kritikk av ombudet.

– Her finnes det diskriminerende særlovgivning basert på nedsatt funksjonsevne, og psykisk helsevernloven åpner for omfattende bruk av tvang på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne, sa Guri Hestflått Gabrielsen. Hun leder LDOs tilsynsavdeling og har hatt ansvaret for rapporten.

Hun forklarte at LDO i rapporten blant annet ønsker å avvikle psykisk helsevernloven, for å få på plass et nytt lovverk, som er i tråd med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), en konvensjon Norge ratifiserte i 2013. Et slikt lovverk skal blant annet begrense adgangen til tvangsbruk til nødrett- og nødvergeliknende situasjoner, heter det i rapporten.

Dette er en akutt menneskerettighetsutfordring for Norge, ifølge Gabrielsen. Hun påpekte også at de legger til grunn at det ikke finnes nok forskning som sier at man har positive virkninger av tvang, snarere tvert imot. I tillegg har Norge avgitt en tolkningserklæring om at psykisk helsevernloven er i tråd med FNs konvensjon, men LDO mener Norge må trekke tilbake sitt tolkningssvar, og endre loven som følge av dette.»

Klar tale fra Gabrielsen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, som også ga sitt syn på  til Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget 17. november 2016. Neste høring i samme sak blir 29. november 2016.

Så har vi en annen instans: Pasient- og brukerombudet. Jeg kjenner ikke til i hvilken grad de blir kontaktet av mennesker som er på tvang i psykisk helsevern, og hva de eventuelt kan bidra med. Om det egentlig finnes tilsynsmyndigheter som kan bidra med noe som helst. slik lovverket er per i dag?

Jeg skriver om disse eksemplene for å belyse hvor komplisert det kan være å få oversikt over muligheter for å bidra til endringer til det bedre for pasienter som utsettes for tvangsbehandling.  Det er enten det er reimlegging, tvangsmedisinering eller andre former for tvang. I tillegg til tvang i institusjon har det blitt vanlig at mennesker utsettes for såkalt Tvang uten døgn (TUD), noe jeg tenker er svært alvorlig m h t å bli fratatt sine rettigheter. En rapport fra KBT Midt-Norges evaluering av TUD i Tromsø Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av det, anbefales.

Traumatisering/retraumatisering

Det har lenge har vært kjent at de pasientene som er tvangsutsatt hovedsakelig er pasienter som fra før bærer på traumer. De blir ytterligere traumatisert og retraumatisert i psykisk helsevern. Det er virkelig til å gråte av. Fordi jeg har kjennskap til det jeg har, både i forhold egne erfaringer som pasient og til mange av de jeg har hatt kontakt med i løpet av de siste 10 årene, så er jeg veldig takknemlig for at VG har tatt tak i dette viktige arbeidet. Det er noe jeg har håpet på i mange år: At media bruker tid på å gå inn i den tidkrevende og tunge materien. VG gjør virkelig en seriøs jobb!

Hva slags oppfølging blir det?

Alle politiske partier, ledere i helseforetakene, ledere ved avdelinger der tvangen utøves, leder i psykiatriforeningen, leder i psykologforeningen og alle andre som har hatt muligheter for innflytelse, må jeg stille spørsmål:

Hvorfor har dere valgt å se en annen vei når dere har blitt varslet om uholdbare forhold i psykiatrien? Dårlige arbeidsforhold for de ansatte som i mange år har ført til løsninger som er skadelig og krenkende overfor de tvangsutsatte pasientene, men faktisk også for de som må utøve tvangen?

Jeg opplever ikke at Høie inviterer til heksejakt på psykiatriansatte, som leder Anne Kristine Bergem i psykiaterforeningen uttalte. Jeg tenker det bortkastet energi å gå i forsvar nå! Jeg er sikker på at det er mulig å brette opp ermene for å gå inn i den tunge materien, også for psykiaterforeningen. Så vidt meg bekjent finnes det også en del psykiatere som lenge har villet endringer.

Jeg opplever at Høie tar på dypeste alvor at det må skje endringer, og at det er et ledelsesansvar. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, erkjente for et par dager siden at det ikke bare er dagens regjering som må ta ansvar for de dårlige rapporteringssystemene for tvang i psykiatrien.

Jeg håper at alle partier er villig til å se på tvangsbehandling langt ut over det VG har avdekket, siden det VG har avdekket bare er toppen av isfjellet. Strakstiltak kan være bra, men her må det mye langsiktig arbeid til.

Sist, og aller mest, så håper jeg at de politiske partiene lar være å skylde på hverandre. Nå er tiden inne for en felles tverrpolitisk enighet om gjennomgang av alt som har å gjøre med tvangsbehandling i Norge. At samhandlingsreformen skal gjøres gjeldene fra 2017, også for rus- og psykisk helsefeltet, må legges dødt. Det vil føre til ytterligere forverring for de pasientgruppene som kastes frem og tilbake mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Det finnes viktigere saker i Norge og m h t statsbudsjettet enn bensinprisen… Så langt har det som politikerne har presentert i media ikke sett ut for å handle helsespørsmål eller om menneskerettslige spørsmål for mennesker i Norge, men det er ennå ikke for sent å se om igjen på årets statsbudsjett.

Relaterte saker etter tema

Beltelegging i VG – Oversikt over saker VG har arbeidet med og som er publisert

http://www.vg.no/spesial/2016/tvangsprotokollene/

Menneskerettigheter

Rapporten fra LDO, der tvang og psykisk helsevern omtales, finner du på følgende lenke: http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/brosjyrar-og-publikasjonar/rapporter/crpd-rapport-2015/

Traumatisering og retraumatisering

Norvoll, Reidun. Retraumatisering er omtalt i SINTEF-rapporten (2008) Dette var det såkalte BAT-prosjektet. (Delrapport 1 Brukerorienterte alternativer til tvang i sykehus – en presentasjon av internasjonal og nasjonal litteratur.)

Sitat fra rapporten (side 29) (…)Bakgrunnen for den økende oppmerksomheten er forskning som viser at det finnes en stor forekomst (opp til 98%) av traumatiske livshendelser for mennesker med psykiske lidelser og som er innlagt i institusjon. Man mener så at tvang kan skape traumer eller posttraumatisk stress syndrom som gir alvorlige ettervirkninger. (…) mange pasienter med tidligere livstraumer opplevde traumatiske eller skremmende erfaringer under sykehusinnleggelsen. (…)

For flere hadde tvangsbruken vekket til live tidligere traumer. (…) 14 14 Vekten på traumer har ført til at man understreker viktigheten av ”traumeinformerte systemer” som er rettet mot å unngå å skape skade.

Gitt pasientenes tidligere historie, må avdelingene utformes slik at de er klar over de potensielle alvorlige konsekvensene av traumatiske, skremmende og ydmykende erfaringer under sykehusopphold. Det trengs derfor økt kontroll av sykehusvirksomheten, sensivitetstrening av personalet og reduksjon av tvangsbruk.”

https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/psykisk-helse/pdf-filer/rapport_a4572_brukerorienterte_alternativer_til_tvang_i_sykehus-delrapp_1.pdf

Tvang uten døgn (TUD) 

KBT Midt-Norge. Evaluering av TUD i Tromsø. Rapporten: Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dethttp://kbtmidt.no/nb/59-nyheter/473-jeg-er-redd-jeg-aldri-skal-komme-meg-ut-av-dette-evaluering-av-tud

TUD – Tvang uten døgn ROP-artikkel ALTOVERSKYGGENDE TVANG Pasientene utskrives fra innleggelse på tvang i sykehus til tvang i egen kommune. Oppleves som begrensning 16 16 Stensrud viser til at TUD-ordningen er ment å skulle bidra til å integrere mennesker med alvorlige psykiske helseplager tilbake til samfunnet, men at størstedelen av pasientene i studien oppga at de opplever ordningen som tvang, devaluering og begrensning: − For pasientene ser det ut til at opplevelsen av tvang er altoverskyggende. Mangel på informasjon og medvirkning later til å forsterke denne følelsen, sier stipendiaten. http://rop.no/artikler/altoverskyggende-tvang

Sykepleien (2016): Mangler tilbud til psykisk syke i kommunene

Andre relaterte saker

Helsedirektoratet 24.11.2016 Omfang og kontroll av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2015

Krever strakstiltak fra Høie. Ap forlanger at helseminister Bent Høie (H) slår ned på ulovlig tvang mot pasienter.  http://www.siste.no/politikk/helsevesen/innenriks/krever-strakstiltak-fra-hoie/s/5-47-76048

24.11.2016 Siv Helen Rydheim

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i "bruker spør bruker", CRPD FN konvensjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne, menneskerettigheter, psykiatri, psykisk helsevern, psykoseerfarer, psykososial funksjonsnedsettelse, Siv Helen Rydheim, traumer, tvang, tvangserfarer, tvangsmedisinering. Bokmerk permalenken.

2 svar til Toppen av isfjellet

  1. Rannveig Aunan sier:

    Klargjørende artikkel. Aner detektivarbeidet bak for å samle puslespillbitene.

  2. Det er dette jeg har drevet med i mange år… og jeg kan ikke la det ligge nå når VG åpner opp for en gjennomgang. Jeg håper derfor mange deler det jeg har skrevet. Det tok meg ikke mer enn fire timer å skrive, så puslespillbitene hadde jeg allerede i hodet og visste hvor jeg kunne finne dem…
    Og jeg håper på at det kan bli tverrpolitisk enighet om å vende på alle steiner som skal til for at de som trenger hjelp til livsproblemer og for å bearbeide traumer får den hjelpen de faktisk trenger. Ikke som i dag at mange mennesker, som er så uheldig at det blir underlagt tvang, ikke kommer seg ut av det. For egen del er jeg glad for at det var på 90-tallet jeg ble utsatt for tvang, og ikke nå. Da var det ikke så vanlig å bli utskrevet fra tvang på sykehus til såkalt tvang uten døgn (TUD). TUD er etter min oppfatning med på opprettholde et sykt tvangsregime.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s