Granskning av tvangspsykiatrien?

VG-journalistene Mona Grivi Norman og Synnøve Åsebø har avslørt manglende rettssikkerhet angående bruk av tvang i psykisk helsevern. De tok for seg beltelegging. Det er en del av det store bildet m h t tvangsproblematikk. For det mottok de nylig: Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern

Tvangsmedisinering er minst like alvorlig. Det har ikke vært berørt.

Senterpartiet ved representantene Kjersti Toppe, Janne Sjelmo Nordås og Jenny Klinge foreslo 29. november 2016:

Stortinget ber regjeringen sette i gang en offentlig gransking av tvangsbruk i norsk psykiatri.

Forslaget fra Senterpartiets tre representanter fikk dessverre ikke flertall i Stortinget. Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti stemte for granskning. Jeg håper dog at forslagsstillerne ikke gir seg med det ene forslaget om granskning.

Virkningen av tvangsmedisinering?

En nylig publisert litteraturstudie om tvangsmedisinering i psykisk helsevern omtales slik:

– Det bør inntil videre utvises ydmykhet hva gjelder kunnskapsgrunnlaget for bruk av tvangsmedisinering, hevder Marthe Kirkesæther Brun, Tonje Lossius Husum og Reidar Pedersen ved Det medisinske fakultet.

Studien viser at det kun er et mindretall som har undersøkt virkningen av medisinering under tvang.

Resultatene fra den systematiske litteraturgjennomgang er publisert i Tidsskrift for norsk psykologforening.

Omtale av studien: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=480571&a=3

(Den er foreløpig sperret for elektronisk tilgang, men kan skaffes via bibliotek, evt. kjøpe tidsskriftet.)

Jeg legger fram noen spørsmål og kommentarer jeg selv har i den anledningen:

Hvordan virker selve medikamentet?

Takket være Robert Whitakers grundige journalistiske arbeid med studier angående langtidsvirkning av antipsykotiske medikamenter er det god grunn for at medikamentene brukes med stor varsomhet, og at de ikke skal tvinges i mennesker i psykisk krise. I dag er det mange steder en ukritisk bruk av medikamentene, noe forskjellene fra sted til sted viser.

I diskusjonen i artikkelen i Tidsskrift for norsk psykologforening nevnes bl.a. «Det ser også ut som om tvangsmedisinering på lengre sikt kan føre til nedsatt engasjement i behandling og være til hinder for bedring.»

Jeg har egenerfaring med tvang inkl. beltelegging og tvangsmedisinering. Hvis jeg selv ikke hadde blitt kvitt injeksjoner med antipsykotiske medikamenter hver annen uke, så tviler jeg sterkt på at jeg hadde levd i dag. Å være i en zombieaktig tilstand, altså være mer død enn levende, kan jo hvem som helst prøve. Etter tvangsmedisinering i 1992 tok jeg i 1994 og 1996 «frivillig» medikamenter. Jeg hadde lært at det uansett ikke nyttet å protestere.

Like viktig er det hva det gjør med oss faktisk å bli tvangsmedisinert?

Hvilke traumer bærer vi allerede med oss FØR «hjelperne» ytterligere påfører oss traumer?

Hva med situasjonene som oppstår rundt tvangsmedisineringen?

Min egen erfaring med tvangsmedisinering fra 1992 er at jeg fortsatt har en dyp frykt for å bli tvangsmedisinert. Et tillitsbrudd overfor tvangsutøverne som til dags dato ikke er gjenopprettet m h t evt. behov for hjelp. Det jeg vet er at jeg ikke er den eneste som lever med den frykten.

Kan granskning av tvangspsykiatrien bidra til en nødvendig forsoningsprosess?

For min egen del kunne en granskning muligens ført til en slags forsoningsprosess. Da tenker jeg en forsoningsprosess i vid forstand, som også innebærer tillit til at ansvarlige politikere også setter seg inn i hva som faktisk skjer i de lukkede rom i psykisk helsevern. Det er ikke den enkelte ansatte i psykiatriens ansvar. Det er et lederansvar! Det trengs dog en erkjennelse fra ansatte om at det er et system som ikke fungerer. Systemet må endres fra toppen. Fra vår øverste myndighet: Stortinget.

Hva eller hvem gir meg håp om en endring?

Det måtte en utrettelig gjennomgang fra dyktige VG-journalister for at noen skulle få øynene opp. Hvor mange er vi ikke som i årevis har sagt i fra? Uten at det har skjedd noe særlig? Jeg synes helse- og omsorgsminister Bent Høie er unnfallende i sin begrunnelse for hvorfor han mener en granskning ikke er aktuell, og jeg håper fortsatt på et endret syn i den forbindelsen.

Journalisters arbeid er tydeligvis det som skal til for å oppnå søkelys på tvangspsykiatrien. Jeg tenker da både på VG-journalistene og på Robert Whitakers arbeid med gjennomgang av forskning angående antipsykotiske medikamenter. Se Abstrakt forlag for mer informasjon https://www.abstrakt.no/psykologi-og-psykiatri/en-psykiatrisk-epidemi-detail

Håp gir også Stiftelsen Humania sitt arbeid. Einar Plyhn, som er initiativtaker, har gjennomføringsevne og vilje til å bidra til nødvendig opplysning gjennom stiftelsen og forlaget Abstrakt.

Stiftelsen Humania siste arrangement finnes på video:

http://www.stiftelsenhumania.no/2017/02/06/her-kan-du-se-livestream-fra-wergeland-salen-8-februar-2017-kl-17-21/

Takk!!!

Et annet tilskudd, som også gir håp, er Carina Håkanssons arbeid for medisinfri behandling. Hennes arbeid har bl a har resultert i Stiftelsen Det Utvidgade Terapirummet. http://extendedroom.org/sv/hem/

Siste arrangement fra Stiftelsen Det Utvidgade Terapirummet er tilgjengelig på video: http://extendedroom.org/sv/vetenskapligt-symposium/

Takk!!!

Fra mitt forrige innlegg, Helseministerent innkaller på teppet, gjentar jeg:

For tiden er det Bent Høie som er sittende helse- og omsorgsminister. Han har vist evne til å handle og ta på alvor psykiatriens mørke sider, og jeg håper han bruker tiden godt for å vise at tar alle sider ved tvang på dypeste alvor, også den menneskerettslige siden av det hele.

Betimelig angående granskning

Etter å ha publisert saken fant jeg dette, via Anne Grethe Teiens Twitterkonto. Fra Politisk journalist og møte- og debattleder Aslak Bonde:

HVA HADDE SKJEDD om VG i en serie reportasjer hadde slått fast at politiets sikkerhetstjeneste sto for 650 mulige menneskerettighetsbrudd, og at det etablerte kontrollsystemet ikke fungerte? Det hadde blitt skandale i ordets rette forstand. Statsråden hadde måttet gå, og granskningskommisjoner ville blitt nedsatt.

I psykiatrien er det annerledes. Etter at VG i høst dokumenterte 650 tilfeller av ulovlig eller omstridt beltelegging, holdt helseminister Bent Høie en redegjørelse i Stortinget der han betegnet saken som den mest alvorlige i denne stortingsperioden. Han ble fulgt opp og forsterket av representanter fra de andre partiene, men så ble det stille. SV og Sp ble stående alene med kravet om granskning. Pressen, med unntak av VG, var uinteressert. Alle så ut til å slå seg til ro med helseministerens løfter om at han skulle stramme opp helseforetakene og kontrollkommisjonene.

Saken fra Aslak Bonde: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=482687&a=3

 

Saker det er vist til i innlegget:

Sakens behandling (forslag om granskning) i Stortinget 

(Helse- og omsorgskomiteen 07.02.2017 og i

Stortinget 14.02.2017)

VG-avsløringene

 

 

Tvangs- og psykoseerfarer Siv Helen Rydheim, 03.03.2017

 

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i antipsykotisk medisin, Einar Plyhn, erfaringskompetanse, erfaringskunnskap, forskning, nevroleptika, psykiatri, psykiatrisk, psykisk helsevern, psykoseerfarer, psykososial funksjonsnedsettelse, Robert Whitaker, Stiftelsen Det Utvidgade Terapirummet, Stiftelsen Humania, traumer, tvang, tvangserfarer, tvangsmedisinering, VG-avsløringene, Ytringsfrihetsprisen. Bokmerk permalenken.

2 svar til Granskning av tvangspsykiatrien?

  1. wkeim sier:

    Tvangsmedisinering må forbys
    Ketil Lund

    Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.

    http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0

  2. wkeim sier:

    Det kan være gjenstand av gransking hvordan det er mulig at det statlige tilsyn ikke reagerer på en praksis der ulovlig tvangsmedisinering praktiseres som Ketil Lund påviser?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s