Blanke ark og fargestifter til?

2017 ble bedre enn 2016 og året før det. Kanskje fortsetter kurven oppover i 2018? Noe av det jeg savner i livet mitt og som jeg ønsker for 2018 er å delta i pulserende politisk arbeid, ikke partipolitisk, men tverrpolitisk samfunnsendrende arbeid. Jeg vil takke for følget i 2017 på denne bloggen, og skriver i kveld litt om tanker som går bakover og noen tanker om framtida.

Nyttårsaften liker jeg å reflektere over året som har gått, og jeg ønsker meg gjerne noe for det kommende året. For at min livsvei skal gi meg mening, må jeg fortsette å bry meg om hva som skjer på rus- og psykisk helsefeltet.

I 2009 fikk jeg et dikt av Kolbein Falkeid. Det var i forbindelse med den offisielle åpningen av Finnmarksnettverket, psykisk helse og rus sitt møterom og kontor for selvorganisert selvhjelp i Alta.

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk

opp på veggene i tankene

og forgylle dem med lengselen din.

Du skal kjøre spettet

hardt innunder arrete hverdager

og vippe dem opp.

En etter en.

Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

Det er vel fortsatt ingen grunn til å klistre fine øyeblikk opp på veggene… Jovisst finnes det fine øyeblikk, men hovedsakelig gjenstår de områdene jeg gjerne vil ha endret. Jeg fortsetter derfor å brette opp ermene for å kjempe videre. Det er mange som kjemper for livet sitt hver dag. Det trenger ikke jeg å gjøre nå, men jeg glemmer aldri avmakten jeg følte når jeg måtte gjøre det. Det fellesskapet jeg har med andre som kjemper er godt. Vi er spredt over hele landet og ut over i verden. Om vi har en bestemt politisk- eller en organisasjonstilhørighet, så er den gjerne på tvers av ulike partier og organisasjoner. Noen få har blitt nære og gode venner.

Andre jeg ser kjemper for større forståelse og rettigheter har jeg aldri møtt. En av disse er Jacqui Dillon. Hun er et av de menneskene jeg har lyttet mye til fordi hun har omgjort sin erfaring med bardomstraumer til gull. På den måten er hun noe for andre. Det er alkymi på høyt plan. Jeg anbefaler derfor å lytte til henne. Hun er anerkjent som foredragsholder og forfatter. Hun er leder av stemmehørernettverket i England. Jacqui Dillon er også opptatt av at det er viktig å få snakket om skammen som så mange bærer på alene. Jacqui Dillons nettside: http://www.jacquidillon.org/

I 2017 skrev jeg mer enn jeg gjorde i 2016 og 2015. I Dagens Medisin fikk Inger-Mari Eidsvik og jeg publisert en sak, som var en del av en debattrekke om medikamentfrie behandlingstilbud. Tittel: Hvorfor egne enheter? 

Her vil jeg nevne noen av sakene på egne blogger som fikk mange treff i 2017.  Intervensjonspsykiatri eller traumeforståelseMinner i kropp og sjel (om barndomstraumer).  Maktfordeling i presentasjon og utvikling av kunnskap. Jeg skrev også en sak om ulike traumer og reaksjoner som jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på.

I 2018 tenker jeg også bruke tid og krefter på å spre kunnskap om traumer og traumereaksjoner fordi Bessel van der Kolk dessverre har rett i at: Psychiatry Has a Long, Stubborn History with Trauma Jeg hører fortsatt merkelig argumenter for at psykiatrien ikke tar på alvor at svært mange pasienter har en bakgrunn der traumer er et hovedproblem.

Litt fra saken med Bessel van der Kolk, som også inneholder en video:

«In fact, vast numbers of people who seek psychiatric care are in fact traumatized human beings,» says Van der Kolk in his interview. Yet the nature of those traumatic experiences is treated as auxiliary information.

«So now we live with weird diagnosis like Oppositional Defiant Disorder, where people don’t ask why did these kids become defiant; or cold and dark disorder, where these kids behave strangely; Bipolar Disorder; kids being mentally unstable; going up and down on their emotions. And people don’t really—psychiatry doesn’t really want to look at what’s behind there. And as a consequence, instead of looking at social conditions as being at the origin of these disorders, these kids get drugged up.»

En av de som bidrar med viktig kunnskap om utviklingstraumer i Norge, som jeg vil nevne, er Dag Nordanger. RVTS Nord leverte et viktig grunnkurs som er et nettbasert opplæringsprogram om traumer og traumeforståelse. I forbindelse med lanseringen ble det sagt følgende: «Opptil 70 prosent av voksne pasienter innen psykisk helsevern har opplevd traumatiske hendelser.» Strengt tatt burde alle ansatte i psykisk helsevern få muligheten til å ta det kurset, men slik er det ikke.

Marta Thorsheim, som gjennom Institutt for traumearbeid (IoPT), tilbyr utdanning for traumeterapeuter, er en pioner på traumefeltet i Norden. For 2018 håper jeg at flere terapeuter med interesse for traumeterapi, som har sitt arbeid i psykisk helsevern, kan få dekket kostnadene til en slik utdanning fra arbeidsgiveren. Her er et intervju med Marta Thorsheim gjort av seniorrådgiver Eva Svendsen ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Jeg håper at denne og andre former for traumeterapi på sikt kan bli tilgjengelig for de som selv ønsker å arbeide med de traumene de bærer på. Det er en del terapeuter utdannet ved IoPT i Norge, men terapien tilbys så videt jeg vet bare innenfor det private. Du finner en oversikt over IoPT-terapeuter på Norsk Traumeterapeutforenings nettside.

Flere intervjuer om ulike former for medikamentfri behandling på Nasjonalt senter for erfaringskompetanse sin nettside finner her.

Det er et mål for mange med meg å få slutt på den umenneskelige tvangsmedisineringen i tvangspsykiatrien. En av de som har berørt meg mest med sitt bidrag for å få slutt på tvangsmedisinering i år er Merete Nesset. Opptak av hennes fremlegg på LDOs seminar om tvang i helse- og omsorgstjenestene finner du her.

Inger Johanne Vaalund, LMSO, holdt et foredrag under Amaliedagene i 2017 om komplekse traumer. Det er det beste foredraget jeg har hørt hittil om komplekse traumer. Du finner det her.

Til slutt i kveld vil jeg ønske dere som leser min blogg et riktig Godt Nytt År, og jeg deler sangen av Alf Prøysen med dere: Du skal få en dag i mårå.

 

Skrevet av:

Siv Helen Rydheim, tvangs- og psykoseerfarer

Mottok ytringsfrihetsprisen i 2013 

 

Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i Dag Nordanger, Dagens Medisin, diagnoser, erfaringskompetanse, erfaringskunnskap, flergenerasjonell psykotraumatologi, Flergenerasjonelle sammenhenger, Inger-Mari Eidsvik, Institutt for traumeterapi, IoPT, Kunnskapsutvikling, livsproblemer, livssmerte, medikamentfrie behandlingsforløp, medisinfrie sykehusposter, multigenerational trauma, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, Norsk Traumeterapeutforening, psykiatri, psykisk helse, psykisk helsearbeid, psykisk helsevern, psykiske helseproblemer, psykofarmaka, psykose, psykoseerfarer, psykotraumatologi, relasjonstraumer, RVTS Nord, Temanummer om utviklingstraumer, traumer, traumeterapi, tvang, tvangserfarer, tvangsmedisinering, tvangsutsatt, Utviklingstraumer, Ytringsfrihetsprisen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s