Er traumeforståelse forenlig med intervensjonspsykiatri? Publisert på Erfaringskonsulentenes bloggplattform, ekbloggen

Jeg har bidratt med et blogginnlegg på den nye bloggplattformen til Erfaringssentrum.

Er traumeforståelse forenlig med intervensjonspsykiatri?

I psykiatrien snakkes det om miljøterapeutiske intervensjoner og om tidlig intervensjon ved psykoser.

Å intervenere forbinder jeg med noe militært. Noen skal gripe inn i mitt liv. Det er jeg livredd for, kanskje fordi jeg har vært utsatt for tvang? Uttrykket pasienten fremstilles for lege gir ikke gode assosiasjoner. Det er en språkbruk som ikke innbyr til tillit, men som trigger vonde tvangserfaringer.

Vanskeligheter av forskjellig art i menneskers liv er bakgrunnen for behov for hjelp, noe som kan forsvinne i ansattes iver etter å intervenere. Kan man få snudd holdningene som preger språkbruken, og dermed også psykiatriens tvangspraksis? VG-avsløringene viste manglende rettsikkerhet. Flere enn meg har tatt til orde for granskning av tvangspsykiatrien.

Human psykiatri innebærer traumeinformerte tjenester

En som har betydd mye for utvikling i en human psykiatri er Tom Andersen (1936-2007). Han hadde sitt hovedvirke i Tromsø, men har satt spor over hele verden. Etter Tom Andersens død skrev Sissel Reichelt et minneord i Tidsskrift for Norsk psykologforening, og hun skrev blant annet: Han utfordret mange av mine faglige yndlingsideer, for eksempel ved å nekte å være med på betegnelser som teknikk og metode. Vi skulle ikke intervenere overfor mennesker, vi skulle snakke med dem på en respektfylt måte som gjorde at de fikk øye på sine egne muligheter. Altså ikke intervenere. Det er det som i dag noe av det som beskriver recovery. Tom Andersen var langt forut for sin tid. Han er kjent som grunnleggeren av det reflekterende team. Ved Åsgård sykehus i Tromsø har det vært minst to parallelle måter å jobbe på i forhold til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne, også omtalt som den psykiatriske pasienten.

Diagnosestyrt psykisk helsevern?

Innbyr diagnoser og biomedisinsk forståelse til et traumesensitivt språkvalg? Stadig ser jeg heldigvis at det pekes på at det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. Det er en dreining i riktig retning. Alle har vi en gang vært barn, og noen har hatt vanskelige oppvekstsvilkår. Videoen med Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem om traumefeltets nyttigste terapi anbefales.

Diagnoser er med på å bestemme hvordan mennesker omtales. F eks de bipolare og de schizofrene. På 90-tallet fikk jeg en bipolardiagnose. Meg jeg sier ikke: Jeg er bipolar. Jeg har ulike traumeerfaringer, og når traumene trigges, så aktiveres «flight-fight-responsen», som symptommessig til forveksling kan ligne på de kriteriene en bipolardiagnose har. Komplekse traumer kan gi ulike symptomer, og ulike diagnoser. Les gjerne om hypo- og hyperaktivering. Det jeg hører og leser om yoga er at det kan være til hjelp for å gjenopprette det jeg kaller kobling mellom fornuft og følelser.

Sykdomsmodellen skrotes?

Mette Ellingsdalen, har sagt i et intervju: «Det nytter ikke å få til en forandring innen psykisk helsevern før vi skroter sykdomsmodellen. (…)

-Jeg står for en modell hvor menneskerettigheter er fundamentet, og hvor samfunnet tilrettelegger ut fra hvilke behov og støtte den enkelte trenger, istedenfor å lete etter feil som skal fikses.»

Noen profilerte fagpersoner sier at diagnoser ikke lenger skal brukes, slik tilfellet er i dag. Psykiater Trond Aarre har uttalt at han vil slutte med diagnoser. (2017):

«– Det eine grunnen til at eg meiner dette, er at brukarorganisasjonane lenge har vore kritisk til den psykiatriske diagnostikken. Når dei som vi brukar diagnosane på seier at det er gale, så skal vi lytte, seier Aarre til NRK.»

Traumeforståelse?

Franz Ruppert har sagt om psykose: «Psykosen er ikke bare virkelighetsflukt, men også et forsøk på å finne kreative løsninger på store livskriser. Ved å forstå psykose som mestringsstrategi kan ofre og hjelpere lettere avdekke bedringspotensialet. En psykose blir altså en strategi for å overleve etter traumatiske erfaringer. Det kan være selvopplevde traumer eller traumer som er overtatt gjennom generasjoner.» Mer om traumer og følgetilstander i et intervju med Marta Thorsheim.

Traumeterapi?

I tillegg til traumeinformerte tjenester er det nødvendig å tilby ulike former for traumeterapi. Jeg driver en Facebookgruppe der vi deler forskning og fagartikler om traumer. Gruppa heter Komplekse traumer – forskning. Den er åpen, så alle kan lese det som står der.

Opphetet debatt om medikamentfrie enheter

Sammen har Inger-Mari Eidsvik og jeg skrevet en sak som er publisert på Dagens Medisin. Hvorfor egne enheter? Egne enheter for medikamentfri behandling gir muligheter til å utvikle en kultur der ansatte har interesse av – og tro på – at det er mulig å mestre alvorlige psykiske lidelser uten bruk av antipsykotiske medikamenter. Bakgrunnen for at vi skrev den var at det har vært relativt mye motstand og mange argumenter for ikke å opprette egne medikamentfrie enheter. I Tom Andersens ånd har UNN startet en medikamentfri enhet. Magnus Hald er en av de som har tatt Tom Andersens arbeid videre. I Helse Nord er UNN det helseforetaket som har oppfylt Helseministerens krav om egne enheter for medikamentfri behandling.

Vil øke og spre kunnskap om nedtrapping og seponering av psykiatriske medikamenter

Magnus Hald, overlege ved UNN, er med i styringsgruppen til det nylig stiftede The International Institute for Psychiatric Drug Withdrawal (IIPDW). Dette er en gruppe som vil jobbe for å øke og spre kunnskap om hvordan trappe ned og eventuelt slutte med psykofarmaka.» Det ble nylig annonsert et heldagskurs i Gøteborg med Laura Delano om å trappe ned på psykofarmaka på en sikker og holdbar måte. Slike kurs kunne med fordel ha foregått også i Norge, og kanskje kommer det også hit? Det har vært en mangeårig kamp å få oppstart på medikamentfrie behandlingstilbud, også for de med psykoselidelser.

Avslutningsvis vil jeg si at i tillegg til fokus på recovery, så ønsker jeg velkommen traumeinformerte tjenester, ulike former for traumeterapi og tilnærminger som er traumebevisst, både i på ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten og i kommunale psykiske helsetjenester. Åpen dialog og involvering av det sosiale nettverket bør dessuten være grunnmuren for tilnærminger i psykiatrien.

 

Relaterte saker

Ordliste om traumebegreper og forklaring på tilstander forårsaket av traumer http://www.traumebevisst.no/ordliste/

Inger-Mari Eidsvik i Dagens Medisin: Konsekvenser av det biomedisinske hegemoniet og en sak på NAPHA.no: Lat ikkje psykiatrien påføre traumer til enda ein generasjon.

Gunn Helen Kristiansen, Jeg tålte ikke fire tonn stress, i Erfaringskompetanse sin antologi «Levd liv» http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/talte-fire-tonn-stress/

Mette Ellingsdalen om Diskriminering, tvang og tortur, i Erfaringskompetanse sin antologi «Levd liv» http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/diskriminering-tvang-tortur/

Egen blogg: Diagnosespesifikke pakkeforløp, psykisk helse og rus? https://sivryd.wordpress.com/2017/07/16/diagnosespesifikke-pakkeforlop-psykisk-helse-og-rus/

Egen blogg: Minner i kropp og sjel. https://sivryd.wordpress.com/2017/05/01/minner-i-kropp-og-sjel/

 

 
Bokomslagets førsteside - Drøm i våken tilstand
Boka kan fortsatt kjøpes hos Abstrakt forlag eller hos nettbokhandlere
 
Skrevet av:
Siv Helen Rydheim, skribent
Tvangs- og psykoseerfarer
Reklamer

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Dette innlegget ble publisert i bipolar, diagnoser, Drøm i våken tilstand, erfaringsformidler, erfaringskompetanse, erfaringskonsulent, erfaringskunnskap, Flergenerasjonelle sammenhenger, Franz Ruppert, Generasjonsoverført, gunn helen kristiansen, Inger-Mari Eidsvik, IoPT, Kunnskapsutvikling, Magnus Hald, Marta Thorsheim, medikamentfrie behandlingsforløp, mette ellingsdalen, Prof. Dr. Franz Ruppert, psykiatri, psykisk helsevern, psykiske helseproblemer, psykose, psykoseerfarer, psykososial funksjonsnedsettelse, recovery, Siv Helen Rydheim, Tom Andersen, Traumeforståelse, traumeinformerte tjenester, traumer, traumeterapi, Trond Aarre, tvang, tvangserfarer, Utviklingstraumer, Ytringsfrihetsprisen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s