Bruddstykker 19.07.2020

Allt er så vackert

jag är redd

att åter vakna upp

til den grymma världen

Diktet er fra boka Vidderna inom mig av multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää

– – – – – – – – – – – – – –

Det som betegnes som psykose er en annerledes og utvidet bevissthetstilstand, som jeg vil si at jeg var så heldig å komme inn i i 1992. Et av resultatene ble boka Kjærligheten spør ikke, den bare er. Der har jeg med diktet jeg innleder med her.

Å drømme i våken tilstand er en annen måte å beskrive denne tilstanden på. Tittelen på ei bok med 7 forfattere fra 2013, som jeg også bidro i: Drøm i våken tilstand.

I etterkant av det som skjedde i 1992 så jeg ganske snart at jeg flyktet fra det som kalles for virkelighet til et drømmeland jeg selv skapte, der jeg følte at jeg var i ett med naturen. En fantastisk opplevelse jeg ikke ville ha vært foruten.

012 Illustrasjon -Drøm i våken tilstand

Foto av maleri fra 2010, brukt på omslagsbildet på boka Drøm i våken tilstand (2013), utgitt på Abstrakt forlag.

– – – – – – –

At jeg i 1992 også foretok meg valg som førte til smertefulle erfaringer for andre, er for svakt å si at jeg beklager. Det er fortsatt skamfullt, og behovet for avskamming er tydelig. Men den skammen må jeg nok fortsette å leve med. Den er min og kan ikke kastes på andre.

Det er det skammelige ved det som gjorde det og som fortsatt gjør det vanskelig.

Tilstanden kan beskrives som lykkerus. Jeg var rusa på den tette kontakten med naturen. Noe av dette er beskrevet i boka Kjærligheten spør ikke, den bare er.

Jeg tar meg selv i å lengte til dette drømmelandet, igjen og igjen. Det er til en viss grad oppnåelig når jeg oppsøker enkelte steder i naturen, der jeg opplever et samspill med den. Det var brutalt å bli dratt tilbake til «den grymma världen».

Når jeg i går og i dag så på et program med Nils-Aslak Valkeapää, som ligger i NRKs rikholdige arkiv, kjente jeg på denne lengselen. En evig lengsel, som kommer og går. Jeg har heldigvis ikke det samme behovet for flukt, som jeg hadde i 1992, men lengselen er der.

Mitt eget mentale arkiv kan jeg fortsatt gjøre dypdykk i og finne tilbake til tilstander som det ikke er allmenn aksept for å befinne seg i. I og med at tilstandene som kalles psykose også oppleves svært forskjellig fra person til person, er dette bare et hjertesukk fra meg. Heldigvis så kjenner jeg mennesker jeg vet forstår. Kanskje er det andre som også kjenner på en lengsel tilbake til lignende tilstander? 

På min flukt til drømmelandet i 1992 hadde jeg med meg Nils Aslak Valkeapää (1943-2001) «Eanan, Eallima Eadni»:

https://www.youtube.com/watch?v=FWavzw8sdrU

som ble spilt og spilt. Underveis på reisa fant jeg også Frode Fjellheims «Sangen vi glemte» — Mijjen Vuelieh:

https://www.youtube.com/watch?v=hR1CtOUNoOg&list=OLAK5uy_lL3Jzg52WI6NO0jt0H9B54rwYTBd0KCwY

Omtale av NRK-programmet:

Møte med den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää, årets vinner av Nordisk Råds Litteraturpris. Han joiker og fotograferer, tegner og maler, men først og fremst er han poet. Hans hovedverk er «Solen, min far», en samling dikt og historiske bilder som gir et enestående innblikk i samisk kultur, språk og naturfølelse. Diktene er oversatt til norsk og svensk og utgitt i egen bok. Ved Anne Elisabeth Andersen og Einar Askerøi.

https://tv.nrk.no/program/FKUM00000491

I programmet sier han blant annet:

Jeg har ofte tenkt på døden. Jeg tenker på den med glede og takknemlighet, – som en trofast venn, som ikke svikter.

Mine foreldre var syke alt da jeg var i 20-årene. Min far og min søster er døde, og min mor er fortsatt syk. Også jeg fornemmer at det går mot høst.

Det er en trygghet og en glede – å vite at man har en venn som døden. Da ser man verden med andre øyne, – ser lyset og sola.

Da skjønner man hvor dyrebart livet egentlig er.

En måte å takke livet på er å være den man er.

Og hvis livet fortsatt ønsker å spille på meg, så ville jeg spille på glede og takknemlighet.

Jeg vil spille dersom livet vil spille på meg,

– i mitt hjerte, i mitt liv.

 

Bare en poet som han kunne vel sagt noe så vakkert…

Nils-Aslak V fra NRK-program

Foto av Nils-Aslak Valkeapää fra NRKs TV-program

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Siv Helen Rydheim, 19. juli 2020

Om Siv H Rydheim

Skribent: http://sivhelenrydheim.blogspot.com/( nov 2008), https://sivryd.wordpress.com/ (juli 2010), http://endringer.blogspot.com/ (des. 2010) https://traumeinfo.wordpress.com/ (feb. 2015)
Galleri | Dette innlegget ble publisert i avskamming, Drøm i våken tilstand, Kjærligheten spør ikke, psykose, psykose.erfaring. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s