Drømmer

Her kommer det stoff om drømmenes betydning.  Har du tips: sivryd@gmail.com

Revidert 17 aug 2010

En interessant sak i Aftenposten 13. august 2010, som du kan lese her. Tittelen er: «Ta drømmer alvorlig.» Den er skrevet av: RITA WESTVIK, (seniorrådgiver SINTEF, sosionom)

Takk til Rita Westvik! Artikkelen bygger blant annet på refleksjoner fra en film. Jeg tillater meg å gjengi de to siste kapitlene:

«Kollektiv ubevissthet

Drømmene oppstår i en livssammenheng. Personlige drømmer er på ett vis også våre felles drømmer, og mye tyder på at det eksisterer kollektive ubevisste felt og at lucid dreaming ikke er uvanlig (drømmeren vet at hun drømmer og kan oppleve en drøm i drømmen).

I industrisamfunnet kunne man neglisjere menneskenes følelser og drømmer og likevel få gode produksjonsresultater. Kunnskapsarbeid foregår sjelden i vakuum og ingen sosiale relasjoner er tomme for emosjoner. Drøm gir oss kraftfulle redskap til å kaste lys over de mørke sidene av sinnet; emosjonene, de instinktive impulsene som beveger oss til å gjøre ting i mørket; dvs. uten at vi engang vet at vi gjør det vi gjør eller hvorfor.

Større innsikt

Alle drømmer. Kvinner og menn drømmer forskjellig. Store spørsmål rundt forholdet mellom biologi, kultur og kjønn er i søkelyset for tiden, og studier av drøm kan bidra til større innsikt i mosaikken som former det store bildet.

I studiet av vår emosjonelle, mentale og spirituelle dynamikk kommer vi ikke unna det ubevisste og drømmene.

Vi mennesker har møtt vår hovedutfordring; den er oss selv.

Som det heter i filmen: Nedover er eneste vei fremover

Hva da med å drømme i våken tilstand, slik det kan beskrives når folk opplever en psykose? Innholdet vil være enklere å få tak i, og slett ikke mindre viktig!

Origoartikkel 15 aug 2010, skrevet i forbindelse med artikkelen som er omtalt over. Den er også sendt til stortingspolitikere fra Finnmark, til helse- og omsorgskomiteen, helse- og omsorgsdepartementet og partilederne. I tillegg er den sendt til en del fagfolk i Finnmark, organisasjonskontakter etc

«Barbent tok jeg farvel med havlandet.

Slik starter boka Kjærligheten spør ikke, den bare er. Det første kapittelet handler om reisen jeg foretok meg i 1992. En reise der grensene mellom drøm og virkelighet ble utvisket. Over en lengre periode hadde jeg vært manisk og levd i det jeg kaller for en blanding av en virkelig og en surrealistisk verden.

Utdrag fra boka på side 13:

«Nå er du bak vår Herres rygg, svarte en mann på mitt spørsmål om hvor jeg var kommet etter å ha kjørt et stykke igjen. Det var ved enden av en vei helt ned i sjøkanten. Jeg vasset ut i sjøen i de vakre omgivelsene. I strandkanten fant jeg en liten bit fra et blått glass; det blinket så utrolig vakkert i sola. I Havlandet hadde jeg også funnet en lignende glassbit på stranda, og dermed ble den ekstra verdifull. Etter en stund ”bak vår Herres rygg” kjørte jeg mot et sted der jeg hadde sett det var kunstutstilling. Lokale kunstneres malerier og fotografier var utstilt. Jeg fant meg selv i et bilde av en kvinne som sto ved en stamp og dro opp traser (filler). Slik er det for meg, andres gamle skit; det er det jeg plages med, men nå er det også slutt! Heretter bestemmer jeg over mitt eget liv, tenkte jeg. Mine assosiasjoner gikk tilbake til Havlandet. Barbent gikk jeg rundt i lokalet, og jeg følte at jeg hadde funnet ”min familie” – kunstnersjeler som jeg hadde lengtet etter. En mann jeg snakket med på utstillingen fortalte at ca. 40 personer var gått sammen til fjells. Straks så jeg for meg at noen av dem hadde trommer med seg, og at de sikkert skulle ha trommereiser på fjellet. Jeg var på nippet til å gå etter, men kjørte isteden derifra.

Ved en elv stoppet jeg for å vaske meg. Der var det en intens dur fra noen kraftledninger, og aldri tidligere hadde jeg hørt en så intens dur fra kraftledninger. Jeg tenkte jeg var blitt overfølsom for lyder. Etter å ha vasket både meg selv og fronten på bilen kjørte jeg videre gjennom en lang tunnel. Jeg tok det som et symbol: Tunnelen ble et forbindelsesledd til ”mitt nye liv”. Istedenfor å kjøre til Nordreisa ble det til at jeg kjørte tilbake til Tromsø. På vei dit trodde jeg at jeg hadde kjørt på en liten fugl. Jeg stanset bilen og gikk gråtende ut for å finne fuglen. Siden jeg ikke klarte å finne spor etter fuglen roet jeg meg ned og kjørte videre. Jeg hadde bilradioen på, og det var som om programlederen snakket direkte til meg, og jeg tenkte: Dette er som å drømme i våken tilstand.»

Det at jeg tenkte at Dette er som å drømme i våken tilstand, har jeg i ettertid sett var en ganske grei forståelse av det jeg opplevde.

Ja, hva skjer med bevisstheten vår i en psykose? Jeg har ikke sluttet å stille spørsmålet, og jeg har fått en del svar etter min opplevelse i 1992, men svarene har ikke kommet fra de som har psyken vår som fag… Derimot har svarene kommet fra folk som sjøl har opplevd psykose. Folk som har studert fenomenet, og som har like stor interesse av det som det jeg har.

En interessant kronikk i Aftenposten 13. august 2010. Tittelen er: Ta drømmer alvorlig. Den er skrevet av: RITA WESTVIK, (seniorrådgiver SINTEF, sosionom)

Takk til Rita Westvik! Artikkelen bygger blant annet på refleksjoner fra en film. Jeg tillater meg å gjengi det siste kapittelet:

«Større innsikt

Alle drømmer. Kvinner og menn drømmer forskjellig. Store spørsmål rundt forholdet mellom biologi, kultur og kjønn er i søkelyset for tiden, og studier av drøm kan bidra til større innsikt i mosaikken som former det store bildet.

I studiet av vår emosjonelle, mentale og spirituelle dynamikk kommer vi ikke unna det ubevisste og drømmene.

Vi mennesker har møtt vår hovedutfordring; den er oss selv.

Som det heter i filmen: Nedover er eneste vei fremover».

Hva da med å drømme i våken tilstand, slik det kan beskrives når folk opplever en psykose? Innholdet vil være enklere å få tak i, og slett ikke mindre viktig!
Ønsker du å lese om boka jeg ga ut i 2008, så finner du litt informasjon her

En ny blogg jeg startet i sommer om psykoseerfaringer, finner du her

Hvorfor jeg skriver om dette temaet? Det gjør jeg fordi jeg håper å nå mennesker som har vilje og myndighet til å endre betingelsene for oss som har psykiske lidelser, slik at vi kan få komme til behandlingssteder der de tar psykoseinnholdet på alvor, og ikke som i dag at så snart fagfolk mener de oppdager en psykose hos et menneske, så er tvangsmedisinering som er det viktigste alternativet. Vi trenger behandlingssteder der de er opptatt av oss som mennesker og ikke hvilke diagnoser vi har. Vi trenger behandlingssteder der de er interessert i psykoseinnholdet fordi jeg mener at nettopp innholdet er viktig. Vi trenger hjelp til å tolke innholdet, slik at vi kan få vekst og ikke bli ytterligere undertrykt. Vi trenger å møte andre som har opplevd å være i psykose, som forstår hva som skjer og som har kjent på eget sinn.

Er du politiker og har en sånn innflytelse at du kan gi oss som har erfaringskompetanse tilgang til å snakke med Stortingspolitikere og helse- og omsorgskomiteen, så er jeg veldig innstilt på å bidra med den dyrekjøpte erfaringskompetansen jeg har, og jeg kjenner mange andre som kan tenke seg det samme.»

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s