Forskning

Revidert 07.03.2014

Men mine gener får dere ikke  -En oppsummering fra et møte i NORMENT

—————–

Forskning psykisk helse og ulike sammenhenger

——————

På kino med pasienten fra forskning.no
Helsearbeideren er på vei ut av den hvite, nøytrale frakken. Behandleren bruker seg selv, som medmenneske.

Ellen Ånestad Moen & Inger Beate Larsen: «Her er det faktisk hele meg som er på jobb» – Om å bruke erfaringer med egen psykiske helse i profesjonelle relasjoner. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr.1/2013

—————-

Sultne på ny kunnskap – videreutdanning i samarbeidsbasert forskning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud

—————-

Komplekse traumer – En samling av artikler/forskning fra Finnmarksnettverket.no

—————-

«Som natt og dag». Rapporten finner du her. Publikasjonen fra forskningen på tvang utgitt av Erfaringskompetanse.no og Rådet for psykisk helse finner du her. Frokostseminaret der rapporten ble presentert, og som ble avholdt på Litteraturhuset 21. mars 2012, ble en tankevekker for mange. Jeg skulle gjerne sett at lignende seminarer ble avholdt også andre steder i landet. Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum har skrevet rapporten.

————–

Forskning i psykisk helsearbeid. Fra NFPHs blogg. (2012) Fra samme konferanse, som ble arrangert av NAPHA, på NAPHAs nettside.

————-

Master – 2008 http://www.psykiskhelsearbeid.no/empati_mastergrad/
Carstensen, Tove (2008): Behandling, relasjon og aktivitet. En narrativ analyse av fem personer med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Mastergrad i helse- og sosialfag. Høgskolen i Molde.

Master Tove Carstensen -Behandling, relasjon og aktivitet. 2008

—————-

«Tvangstrøye og ensomhet, blomstervaser og kjærlighet»  Hvordan beskriver skandinaviske brukere av psykisk helsevern sine erfaringer med den hjelpen de blir tilbudt? Det spørsmålet forsøker Inger Beate Larsen og Anders Johan W. Andersen å finne svar på i artikkelen, som er publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid i juni 2011.

Forstyrret barn – forstyrret liv av Anna Luise Kirkengen (Bok 2007) Leservurderinger: Anna Luise Kirkengen har vært allmennlege i Oslo i tretti år. Gjennom mange, mange møter med mennesker har hun lært at vond og vanskelig erfaring kan gjøre syk. Spesielt gjelder det for erfaringer som det ikke kan og ikke skal snakkes om. Derfor er hun blitt forsker. I denne boken omtaler hun studier som viser at vond og vanskelig erfaring bidrar til sykdom. Og hun forteller historier som handler om hvordan dette skjer. Boken er tilrettelagt og støttet av Leser søker bok.

Kronisk stress og barn. Verdidebatt, Vårt Land   (November 2012)

Når krenkede barn blir syke voksne. Anna Louise Kirkengen. (2. utgave 2009) Omsorgssvikt, seksuelt misbruk og ulike former for mishandling i barndommen kan gi utslag i fysiske lidelser senere. Det har Anna Luise Kirkengen fått innsikt i gjennom mange års forskning og arbeid som allmennpraktiserende lege.

Tok medisinen sin før akuttinnleggelse Dagens medisin (27.07.2012)

Recovery – Oppsummert forskning fra psykiskhelsearbeid.no

——————————-

Dødsfall blant personer med psykiske lidelser skal undersøkes. Via WSO-bloggen: «Førende danske forskere går nu sammen i et usædvanligt samarbejde for at finde ud af, hvorfor psykisk syge får kappet op mod 25 år af deres levetid.Mange psykisk syge lever usundt. De ryger eller drikker, dyrker ikke motion, og en del dør af hjertekarsygdomme, en overdosis medicin eller begår selvmord. Men usund livsstil og et trist liv er langt fra hele forklaringen.»

——————————

Forskning på tvang, ulike former for tvangsmiddelbruk. Effekten av et prosjekt rettet mot redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo, Psykologisk institutt (April 2010). Tittel: Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern. Evaluering av et prosjekt rettet mot kvalitetssikret og redusert bruk av tvangsmidler. Forfatter: Ida Kvalheim Nerås

«Oppgaven illustrerer betydningen av psykologisk forskning og
kunnskap i forbindelse med tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern.»

Traumer, siteres fra oppgaven: «Pasienter rapporterer at det å bli utsatt for tvangsmidler utløser gjenopplevelser av traumer (Bonner, Lowe, Rawcliffe & Wellmann, 2002). Noen pasienter beskriver opplevelsen av tvangsmidler tilsvarende fysisk misbruk eller voldtekt (Blanch & Parrish, 1990). Studier finner også at det å bli utsatt for tvang kan skape nye traumer hos pasienter (Robins, Sauvageot, Cusack, Suffoletta-Maierle & Frueh, 2005), og at pasienter med alvorlige livstruende traumer i livshistorien oftere utsettes for tvangsmidler (Steinert, Bergbauer et al., 2007). Mohr, W. og Mohr, B. (2000) mener en belteleggingsepisode kan oppleves som en repetisjon av tidligere episoder med misbruk for pasienten. Gitt pasientens svekkede bedømmingsevne grunnet psykisk sykdom, den intense følelsen av stress en slik situasjon medfører, samt hemmede verbale evner, kan en slik episode være like skadelig fra en fysiologisk synsvinkel som andre traumatiske livshendelser, og feste seg som et nytt traume. Mohr og Mohr knytter denne teorien til studier av effekten stress har på dyr, som har funnet fysiologiske effekter som nedregulering av immunforsvaret og skadelig effekt på søvn som mulige følger (2000). Man vet lite om de psykopatologiske langtidseffektene av det å bli utsatt for tvangsmidler (Salize & Dressing, 2005). Studier indikerer at posttraumatisk lidelse kan være en mulig følge (Smith, 1995, Steinert, Bergbauer et al., 2007). I følge DSM-IV-TR (American Psychiatric Association, 2000) kan traumer føre til depresjon, svekket funksjonell status, komorbide medisinske tilstander og økt bruk av helsetjenester. Robins et al. (2005) foreslår at traumer fra behandling i psykisk helsevern fører til forverring av symptomer, dårligere oppfølging av behandling, svekket selvbilde og en følelse av verdiløshet hos pasienten.»

Kort sagt: Minimum tvangsbruk. Intervju i Psykisk helse med Tonje Lossius Husum, 46 år, psykolog, forsker SINTEF, Helsetjenesteforskning.
Aktuell: Studie om syn på tvang i psykisk helsevern. Doktorgrad om tvang i akuttavdelinger, redaktør Tidsskrift for psykisk helsearbeid.

Se også omtale på WSO-bloggen.

Reidun Norvoll: BAT-rapport. (Brukerorientert alternativ til tvang.) Hovedrapporten. Her er det ni forekomster av ordet traume. Kanskje på tide at traumatisering og retraumatisering blir tatt på alvor?

Reidun Norvoll: BAT-rapport. En delrapport med presentasjon av internasjonal og nasjonal litteratur. (2008) Se side 29 om traumatisering og retraumatisering, gjør forøvrig et søk på traume, så får du 27 forekomster. Er det nok hensyntatt i dagens behandlingssystem? Er ikke det…

Brukererfaringer knyttet til anvendelse av tvang i psykisk helsevern. Unn Elisabeth Hammervold (Master 2009). Lysbildepresentasjon av oppgaven finner du her.

Paulsrudrapportens litteraturgrunnlag

Viktigt att granska alarmerande fynd om neuroleptika och hjärnatrofi. Johan Cullberg – f n gästprofessor i psykiatri, Ersta Sköndals högskola, Stockholm i Läkartidningen.se

Tvangsforskningsnettverket, doktorgrader.

Tvangsforskningsnettverket, prosjekter.

Les mitt blogginnlegg om Traumatisering.

———–

Paneldebatt på Litteraturhuset 21. november 2011. Arrangør Erfaringskompetanse.no Trenger mer forskning på psykisk helse  som er en oppsummering fra paneldebatten, og et redigert opptak fra paneldebatten. Hvem er eksperten på livet ditt? Hvem vet best om den psykiske helsa vår? Er det legen, den alternative terapeuten eller bare du selv som har svaret. Spørsmålet om hvilke kunnskapssyn som skal råde nå og i framtida var tema for paneldebatten. Karin Yrvin var en av deltakerne i panelet og skrev kronikken «Hjernen er en del av kroppen«. Eva Svendsen skrev kronikken «Hvem er eksperten?»

Brukere av psykiske helsetjenester som medforskere

Erfaringskompetanse har lagt ut et intervju med Bengt Sundfør om å medforsking, og du finner det her (video). Det åpner seg et nytt landskap når brukere av psykiske helsetjenester blir tatt med som medforskere. Vi vil være med og utforme forskningen og ikke bare «forskes på». Når kommer det første brukerstyrte forskningsprosjektet her i landet? Det er neste skritt, tenker jeg.

Minner også om Høgskolen i Buskerud som i fjor høst satte i gang et nytt studium der brukere av psykiske helsetjenester og forskere er samlet i samme klasse. Det kan komme mye interessant ut av det. Erfaringskompetanse og fag sammen i forskning, pilotstudium

Intervju med professor Marit Borg, HIBU, i Drammens tidende.

Fra piloten i Buskerud: «- Når brukere og fagfolk bestemmer seg for å samarbeide, blir det gode resultater. Vi hadde våre tvil, men det fungerte bra, sier studentene Arne Johansen og Reidun Jonassen.» De har begge to fått medforskerstillinger ved Høgskolen i Buskerud.

Brukerstyrt forskning, brukerorientert forskning, medforskere med brukerbakgrunn, erfaringsbasert forskning, evidensbasert kunnskap, evidensbasert forskning…  I denne artikkelen har jeg med sitater fra diverse steder, og den vil handle om:
Forskning og erfaringsbasert kunnskap fordi jeg tenker at det i mitt hode er litt småkaotisk når det gjelder å forsøke å forså hva som er hva, og hva som er «mest hensiktsmessig og riktig» begrepsbruk i denne sammenhengen.
Jeg har en mistanke om at det ikke bare er i mitt hode det litt småkaotisk med tanke på hvilke begreper vi skal bruke…
Jeg stiller også spørsmålet:Vil det være mulig å tenke på brukerstyrt forskning som et alternativ? Kan vi som sitter på erfaringskunnskapen lage prosjekter der vi anvender forskere som veiledere for vår forskning? Snu det litt på hodet, og ta et par dager i tenkeboksen, kanskje. Les lenger ned om det spennende studiet som er: Erfaringskompetanse og fag sammen i forskning.
Kan det i framtida bli sånn at vi ikke bare skal være bidragsytere på andres premisser, men at vi kan bli premissleverandører vi også? Ja, det tror jeg er mulig, men det vil nok ta noen år før vi er der. Jeg la for en god stund tilbake ut en artikkel her på Finnmarksnettverkets nettside om «Lite klinisk pasientmedvirking» og det var ikke noen bombe, en annen artikkel jeg la ut der var:
«Evidensbasert, hva vil det si? Topor, Alain» og han klargjorde noe viktig, i hvert fall for meg. Det var følgende:»För att komma fram till vilka insatser som är bäst för en bestämd person krävs kunskaper som måste hämtas från tre källor.Att utgå från endast en eller två av dessa källor räcker inte. Inte om man vill arbeta evidensbaserat.De tre källorna är:
– Forskning
– De professionellas erfarenheter
– Brukarens erfarenheterOm detta är många framstående forskare, men även svenska myndigheter som Socialstyrelsen och Statens Beredning för medicinsk Utvärdering (SBU), överens.
Evidensbaserade insatser kan alltså aldrig vara frågan om att en insats eller en metod skall passa alla brukare; även om de har samma diagnos eller samma funktionshinder och behov.
Evidensbaserade insatser är alltid individuella och därmed olika för olika personer.» Og det er sagt av psykolog og dosent Alain Topor ved Institution för Socialt Arbete ved Universitet i Stockholm.Verdt å ha i bakhodet hvis brukererfaringer avvises av fagfolk og/eller administrativt ansatte i psykisk helsevern evt. ansatte innenfor psykisk helsearbeid i kommunene. Etterlys om alle tre kildene er hensyntatt! Og i tillegg sier altså Alain Topor dette, som jeg også synes er svært viktig å gjenta: «Evidensbaserade innsatser är alltid individuellla ock därmed olika för olika personer.»
KBT Midt Norge har utviklet «Bruker spør bruker«-undersøkelsene, og i løpet av de siste årene har denne type forskning spredt seg til andre deler av landet enn Midt-Norge, noe som er svært gledelig.
En undersøkelse i Oslo: Brukerperspektivet i psykisk helsevern, har det blitt en interessant artikkel av i Tidsskrift for Norsk Psykologforening – forfattere: Torkil Berge, Anne Vedlog og Petter Ekern.
NIFAB er opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet for å gi Norges befolkning nøytral og kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling, og
her finner du en artikkel om forskning,
og for eksempel forskning på brukererfaringer. Et viktig spørsmål hvis det skal forskes på brukererfaringer ut i fra brukerundersøkelser er om brukerundersøkelsene er iverksatt med innvirkning fra brukere på problemstillinger.
Medforskere kan påvirke -både hva det skal forskes på, kvaliteten og resultatene, sier Lise Sløk Tvedt som har medforsket på bedringsprosesser ved bipolare lidelser, som deltok på gjestebud om brukerinvolvert forskning i regi av Rådet for psykisk helse og Nasjonal senter for erfaringskompetanse. Lise Sløk Tvedt har vært en av 13 deltakere i forskningsprosjektet til stipendiat Marius Veseth. Resultatene derfra, samt hvordan det er å være medforsker, ble presentert på gjestebudet om brukerinvolvert forskning. Gjestebudet ble arrangert av Rådet for psykisk helse og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, i Oslo mandag.  -Artikkel på Psykisk helse sin nettside av Astrid Borchgrevink Lund, http//www.erfaringskompetanse.no
Vil ha brukerorientert forskning.
NAPHA påpeker sentral mangel i utkast til forskningsprogram.Fra artikkelen:»Det er Norges forskningsråd som har sendt utkastet til Program for klinisk forskning (2011-2015) ut til høring.I en høringsuttalelse fra NAPHA pekes det på en viktig mangel ved programutkastet: Det sier ingenting om å inkludere brukerorientering i forskningen.»Det er etter vår vurdering viktig at en også innen et forskningsprogram om klinisk forskning tar et forskningsperspektiv som fokuserer på brukerens ressurser, og på hva som oppleves og erfares som virksomt av brukerne selv,» står det i uttalelsen ført i pennen av NAPHA-rådgiver Tone Opdahl Mo.Medforsker Medforskning blir framhevet som en strategi for en mer brukerorientert forskning: «Rekruttering av medforskere med brukerbakgrunn kan bidra til å utvikle problemstillinger som ivaretar temaer som er viktige for å belyse pasienter/brukeres erfaringer».NAPHA mener også at medforskere med brukerbakgrunn kan komme med viktige perspektiver inn i analyse og fortolkning av forskningsresulateter.»Professor Marit Borg ved institutt for forskning innen psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud, i Tidsskrift for norsk psykologforening, Vol 46, nummer 5, 2009, side 452-459 , :
«Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser.»
Tilbakemeldinger fra brukere av psykiske helsetjenester bidrar til å klargjøre hva som er virksom hjelp – kort og godt hva fagfolk og hjelpesystem bør gjøre mer av og hva vi bør slutte med. Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Tilbakemeldinger fra brukere av psykiske helsetjenester bidrar til å klargjøre hva som er virksom hjelp – kort og godt hva fagfolk og hjelpesystem bør gjøre mer av og hva vi bør slutte med.

Hva bedring handler om? Det er å gjøre det! Det dreier seg rett og slett om å gjøre det! Virkelig … Jeg tenker i grunnen mer på hva jeg mener bedringsprosesser ikke handler om. Og det er når andre bestemmer over meg.

Slik fortalte en kvinne jeg intervjuet, om erfaringene sine med bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Det dreide seg om stor egeninnsats, utholdenhet, egne avgjørelser og å finne fram til måter å håndtere konsekvensene av de psykiske problemene på. Det handlet ikke så mye om å bli kvitt symptomer, men om å leve et meningsfullt liv.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i mitt doktorgradsarbeid om brukeres erfaringer med bedringsprosesser ved alvorlige psykiske problemer. Et sentralt fokus i avhandlingen var utforskning og forståelse av den enkeltes hverdagsliv, håndtering av vansker i det daglige, og strategier for å mestre ulike utfordringer. For mer utfyllende informasjon om studiene, det empiriske materialet og metodologien viser jeg til avhandlingen (Borg, 2007). I denne artikkelen ønsker jeg å belyse noen vesentlige bidrag som bedringsstudier kan ha for kunnskaps- og praksisutvikling innenfor psykisk helsefeltet. Innledningsvis gis en oversikt over begrepene bedringsprosess og hverdagsliv, etterfulgt av en presentasjon av metodisk bakgrunn for studiene. Deretter gjennomgås de sentrale funnene, og avslutningsvis diskuteres ulike sider ved brukerorientert hjelp og hva dette faktisk innebærer.»

Les artikkelen her.

De store spørsmålene (Artikkel i Aftenposten 23.12.2010)
«I Vitenskapsåret 2011 skal vi stille de store, gode, viktige, vanskelige, kritiske og nysgjerrighetsdrevne spørsmålene.
Forskningsmelding.
For det andre vil regjeringen legge frem en ny melding om forskningspolitikk for Stortinget i 2013. Så vel EU og USA som fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil retter stadig sterkere politisk oppmerksomhet mot den betydningen kompetanse, forskning og høyere utdanning har for konkurransekraft og verdiskaping, og for å møte fremtidige samfunnsutfordringer. I 2011 vil vi kaste opp ballene, stille de intrikate spørsmålene og invitere til allmenne diskusjoner, før vi i 2012 tar meldingsarbeidet videre i regulære former gjennom ordinære innspill og møter med interessentene.
Vitenskap.
I jubileumsåret 2011 syns jeg det er grunn til å løfte frem begrepet vitenskap, det litt høytidelige, flotte og farlige ordet vitenskap,
som bærer i seg vår undring og vår beundring i møtet med en vanskelig, men også vill og vakker verden. Sammen med en rekke samarbeidspartnere vil jeg studere begrepet og dets innhold fra mange kanter. Jeg vil fremholde vitenskapens fortrinn, men også spørre kritisk etter dens begrensninger. Jeg vil formidle vitenskapens betydning på forskjellige samfunnsområder, og jeg vil oppfordre folk til å delta i diskusjon om politikken på dette viktige feltet.»Ved Høgskolen i Finnmark gikk det ut melding om at de skulle skjære ned på forskningen neste år. Er Finnmark en del av Norge? Det underer jeg meg av og til på…
Erfaringskompetanse og fag sammen i forskning, pilotstudium ved Høgskolen i Buskerud, start høsten 2010
«En videreutdanning for personer med egenerfaring med psykiske lidelser, klinikere og forskere.
Det betyr at personer som selv har eller har hatt psykiske problemer får kunnskap som gjør at de kan delta i hele forskningsprosessen, fra problemformulering til formidling av resultat.
– Dette er radikalt. Det er ikke særlig vanlig med samarbeidsbasert forskning innen det psykiske helsefeltet, sier Marit Borg, professor i psykisk helsearbeid ved HIBU.»
Meget interessant, og jeg tror Marit Bort er rett person på rett sted for å få denne videreutdanningen til å gi frukt.
Erfaringskompetanse.no har et forskningsutvalg med følgende mandat:
«Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, samarbeider til enhver tid med aktuelle aktører innenfor forskning og utvikling av ny kunnskap innenfor psykisk helsefeltet. Dette er aktører innenfor bruker- og pårørendemiljøer, enkeltpersoner, høyskoler-/universitet og praksisfelt. Vårt særlige mandat er å samle, systematisere og formidle bruker- og pårørende kunnskap, og kunnskap om hva som gir god psykisk helse og gode psykiske helsetjenester for enkeltmennesker og i samfunnet.
I arbeidet med å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap, har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse nedsatt et rådgivende forskningsutvalg med følgende mandat:
  • Gyldiggjøring/metodeutvikling: Forskningsutvalget bør stille grunnleggende spørsmål omkring viten, og hvilken kunnskap som er gyldig, frembringe oversikt over ulike retninger og styrke forståelsen av ulike vitenskapssyn. Dernest utvikle metodikk for å gyldiggjøre erfaringer/ få frem bruker – og pårørende erfaringer, med mål å skape god praksis.
  • Forskningsutvalget bør legge frem forslag til strategier for hvordan erfaringskompetanse kan bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester.
  • Forskningsutvalget bør kunne legge frem et grunnlagsdokument for hvordan medvirkning kan forstås og metodisk gjennomføres for forskningsprosjekter, og derigjennom legge føringer for vurdering av slike prosjekter.
  • Forskningsutvalget bør legge frem anbefalinger på hvordan brukernes problemstillinger bedre kan bli representert i forskningen gjennom statlige virkemidler og kompetansesenterets rolle i dette.»
Du kan lese artikkelen her, hvor du også finner hvem som sitter i utvalget.
Forsker med «sosialantropologiske briller» på tvang!
Sitat fra avisa Fædrelandsvennen 14 aug 2010:Pasientene sier mange ganger at ingen aner hvor mye overgrep som begås mot dem. Sykepleierne sier folk ikke forstår hvor dårlige pasientene er. Legene sier de noen ganger er nødt til å bruke tvang. Jeg ønsker å lære om forholdene de mener gjør tvang juridisk, etisk og medisinsk forsvarlig, forklarer Toril Borch Terkelsen, førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder (UiA).
I fire måneder fremover skal hun studere tvangsbruk ved en psykiatrisk institusjon på Sørlandet, ved å følge ansatte og pasienter i
en sosialantropologisk studie.
Hun skal kunne komme og gå til alle døgnets tider og få et unikt innblikk i hva som skjer bak lukkede dører.

SELV UTØVD TVANG. Terkelsen er utdannet sykepleier, har jobbet på psykiatrisk avdeling, veiledet sykepleierstudenter i psykiatrien i femten år, og har dermed stadig vært på psykiatriske avdelinger.
– Jeg har sett mye tvang. Jeg har selv utøvd tvang som sykepleier for mange år siden. Det er ingen god opplevelse å holde pasienter fast og se dem bli bundet i reimer, sier Toril Borch Terkelsen
.» SKAMMEN VAR VERST!
«TVANGSINNLAGT: – Behandlingene gjorde meg verre. Psykiaterne har så mye makt. Jeg ble rasende, og det tok de som bevis på hvor syk jeg var, sier Kristina Stenlund Larsen»  Dessverre ble artikkelen fjernet.
I samme avis er det et intervju med en som har vært utsatt for tvang, som sier – Psykiaterne har for mye makt, sier Elsa Almås, spesialist i klinisk psykologi.
Forskning på tvang gjennom «sosialantropologiske briller» har jeg tro på! Det er bra det kommer inn andre faggrupper for å se på hva som skjer.

Første Fylkesmann ut var Hedmark med å ansette personer med erfaringskunnskap på sin CV.  Hedmark fylke er på mange måter et foregangsfylke, og de var tidlig ute med erfaringskonsulenter på Sykehuset Innlandet også. Gro Beston, som er en av de ansatte på Sykehuset Innlandet, har også vært ansatt som medforsker ved Høgskolen i Hedmark. Antagelig den første i hele landet.

Forskningsprosjektet «Bedringsprosesser ved bipolare lidelser«. Godt eksempel på at bruk av medforskere gir et annerledes innhold i forskningsprosjekter.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s