Lov om psykisk helsevern

Høringsuttalelser NOU 2011:9

NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettsikkerhet
Landsforeningen We Shall Overcome – WSO

Hvite Ørn del 1 og del 2

Høringsuttalelser, øvrige – Regjeringen.no

Revidert rundskriv om bruk av politi som «ambulansepersonell»

Sykepleien.no: Skuffende om tvang

Det har pågått en debatt for og i mot loven før og etter at Paulsrudutvalgets innstilling ble offentliggjort i juni 2011. Morgenbladet og Klassekampen var de to avisene som hadde størst fokus på det, og som ga rom for debattinnlegg.

Dag Coucheron – Psykiater – Morgenbladet 1. juli 2011 – Men trenger vi en tvangslov? Sitat: «Tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av et menneske inneholder så store muligheter for overgrep fra samfunnet overfor den enkelte at jeg ikke vil nøle med å påstå at ulempene langt overskygger fordelene. Når vi i tillegg vet at både de såkalte medisinene og diagnosene innen psykiatrien så ofte er tvilsomme, ja, da kan det lett bli et spørsmål om å spille russisk rulett med våre pasienters liv og helse.»

Helsedirektoratet med oppdateringer om Lov om psykisk helsevern, diverse spørsmål og svar i forhold til loven.

Morgenbladet 10.06.2011 -Av Tor Øystein Vaaland og Siv Dolmen (foto)- Hva er tvang? Slik er tvunget psykisk helsevern i Norge. Det kommer tydelig fram oversikt over de STORE geografiske forskjellene, og jeg siterer: «Bor du i Tromsø eller på Sørlandet, er risikoen for tvangsinnleggelse tre ganger så stor som om du bor i Sogn og Fjordane, Innlandet eller Helgelandskysten. Hvorfor? Ingen vet sikkert, men noen snakker om at tvang «sitter i veggene». Lokale forskjeller finnes også for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Én avdeling brukte tvang i bare tre prosent av alle tilfellene, men en annen ved 43 prosent av alle innleggelsene.» Jeg synes det kan se ut for at det er ledere og ansatte både i kommuner og i spesialisthelsetjenestene som «bevarer» det som måtte «sitte i veggene» av manglende refleksjonsevne og evne til å handle på nye måter for en gruppe mennesker som utsettes for tvang gang på gang. Dette kan ikke fortsette, og når jeg ser de store forskjellene kan jeg ikke annet enn å gå inn for å fjerne loven som legitimerer tvangen på den måten den har gjort i altfor mange år.

Morgenbladet – 10.06.2011 – Tor Øystein Våland – Forandrer ikke tvangsregler

Morgenbladet – 08.07.2011 -Bjørg Njå – Karakteristisk mytedannelse

Morgenbladet – 01.07.2011 – Sigrun Tømmerås – Tvang kan hindre hjelp

Morgenbladet – 10.07.2011 – Tor Øystein Våland – Tvang som før

Morgenblandet – 28.10.2011- Norsk tvangsbruk under lupen Her intervjues WSOs leder, Mette Ellingsdalen, i forbindelse med 24 og 25 oktober 2011, da ble Norge eksaminert i Menneskerettskomiteen i Geneve. WSO var tilstede og lykkes i å bringe tvang i psykiatrien høyt på agendaen. WSOs leder, Mette Ellingsdalen, var tilstedeMyndighetene får pepper av FN for manglende oppfølging av mulige menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern.

Lov om psykisk helsevern og lovutvalget som er oppnevnt av regjeringen. En dialoginvitasjon ble sendt ut fra Jan Olaf Ellefsen til medlemmene i lovutvalget og diverse andre mottakere. Jeg støtter hans invitasjon, og har gjengitt denne på min blogg. Du finner saken her. Lovutvalget som skal jobbe et år, har fått levert rapporten fra det forrige utvalget som jobbet for å se på:

Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Gjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370)
Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Juni 2009

Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernlovenGjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplanfor redusert og kvalitetssikret bruk avtvang i psykisk helsevern (IS-1370)

Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, Juni 2009

I det nyoppnevnte utvalget sitter: Kari Paulsrud, Marius Emberland, Mette Yvonne Larsen, Bjørn Henning Østenstad, Tor Kolden, Trond F. Aarre, Marit Bjartveit Krüger, Unn Hammervold, Harald Sunde, Nadia Ansar, Ståle Luther, Anne Grethe Klunderud, Ingunn Sætervadet, Hege Orefellen og Børre Oscar Bilset Gundersen

Lovutvalg for vurdering tvang mv. innen psykisk helsevern

Et lovutvalg, som ble oppnevnt i statsråd 28. mai 2010, skal ledes av advokat Kari Paulsrud. Det skal levere en offentlig utredning innen ett år. Lovutvalget er nedsatt for å vurdere om lov om psykisk helsevern kan kasseres, for å si det veldig enkelt. Jeg håper på at det vil skje. Mange med den loven i hånd har
voldt mye smerte, skam og ulykke overfor enkeltskjebner som trenger en helt annen form for hjelp en det tvangsbehandlingen gir.
Mandatet finner du her.
Erfaringskompetanse: Bloggen ETTERTID av Jan Olaf Ellefsen: Mange av artiklene burde vært pensum for de som utdanner seg til helse- og sosialarbeidere og som sikter seg inn mot psykisk helsearbeid, og for de som tar videre- og etterutdanning innenfor feltet.

Tvang og tilgjengelighet er en artikkel skrevet av Anders Johan W. Andersen og Tonje Lossius Husum. Den har stått i Tidsskrift for psykisk helsearbeid i nr 2/2010. Her siteres deler av artikkelen: «Kvalitative studier mer enn antyder at folk som har blitt tvangsinnlagt ofte har søkt hjelp på et tidligere tidspunkt på eget initiativ, men blitt avvist av hjelpeapparatet fordi de ikke hadde store nok vansker. Dette er foruroligende, og kan peke mot at terskelen for å få hjelp fortsatt er for høy. Dette kan tyde på at målet om å gi tidlig hjelp til dem som ønsker det ikke er oppnådd, at variasjonen i tilbudene synes for få og at alternativene er mangelfullt utviklet og prioritert. Dette vanskeliggjør visjoner om at folk skal få hjelp, når det selv mener de trenger det, og på måter som de selv finner hjelpsomme.

Psykisk helsevernloven åpner for at tjenesteapparatet kan bruke tvungent psykisk helsevern for å hindre at en person med alvorlig sinnslidelse får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert. Etter vår oppfatning bidrar dette såkalte «behandlingskriteriet» til å svekke tjenesteapparatets orientering mot å utvikle alternativer, og skape et tilbud på brukernes premisser. Det reduserer i for sterk grad tjenesteapparatets vilje og evne til å forhandle og gå i dialog med mennesker i vanskelige livssituasjoner, og skaper en maktubalanse som også svekker folks muligheter for å gjenvinne kontrollen i eget liv. Vi støtter derfor kravet om at «behandlingskriteriet» må fjernes fra dagens lovgivning. Det er på sin plass å følge med helse- myndighetene og se om de følger opp sine mål om å redusere bruk av tvang. Det er kanskje enklere å begynne på nytt enn å endre på gammel kultur og gamle strukturer

Jeg tror man MÅ begynne på nytt for at det skal bli mulig å få til en praksis innenfor psykiatrien som er fri for alle de gamle måtene å gi «behandling» på. Jeg kaller ikke det jeg fikk i psykiatrien for behandling, men mishandling. Og det er altfor mange som opplever at de ikke blir møtt på en måte som gjør at de føler at de faktisk får hjelp. Mange blir friske på tross av den elendigheten de opplever i behandlingsapparatet og ikke på grunn av den «hjelpen» de fikk. Det må være et stort tankekors for de som forsvarer dagens praksis.
Artikkel i Aftenposten av Hege Orefellen og Ragnfrid Kogstad, NÅR ETIKKEN BLIR RELATIV Jeg gjengir artikkelen her:
«Psykiatridebatten. Samtidig er dokumentasjonen på grove krenkelser – i mange tilfeller brudd på enkeltmenneskers konvensjonsrettigheter – omfattende.

Hvorfor skjer ikke noe?

Så hvorfor fører ikke dokumentasjonen, eller i det minste tragiske enkeltskjebner, til skarpe reaksjoner og tiltak fra myndighetene, store oppslag i avisene, nyhetssendingene osv.? Når en gammel dame må sove på sykehjemmets trimrom, benker politikere, fagfolk og journalister seg alvorlig rundt bordet i TV-studioet og overgår hverandre i å fordømme slik praksis. En naturlig reaksjon på uverdig og uakseptabel menneskebehandling. Men når en ung, redd, overgrepsutsatt jente legges i reimer på et isolert rom, og påtvinges sprøyter med så sterke stoffer at hun får problemer med å samle tankene, utvikler angst og sterkt kroppslig ubehag, så – ja, så skjer – ingenting. Hvordan er etikken og empatien blitt relativisert på denne måten? Skal vi være så «nyanserte» at vi ikke kan kritisere krenkelser i psykiatrien, fordi alle mener så godt og feltet er så «komplisert»? Historien har nok av eksempler på de grusomste handlinger begått med de beste hensikter. Det er på tide at vi kommer bort fra sinnelagsetikken og over til konsekvensetikken. Når etikk, empati og menneskerettigheter relativiseres, er vi like ille ute enten det er snakk om pasienter i Norge eller politiske fanger i Kina. Dialog er bra og viktig, men når språkets innhold relativiseres, og grunnleggende rettigheter krenkes, er det også behov for andre virkemidler. Ut fra konsekvensetiske og menneskerettslige betraktninger er det nå nødvendig å utfordre psykiatriens behandlingsforståelse og få fjernet hele særlovgivningen for det psykiske helsevern med tilhørende tvangshjemler.»

Artikkelen belyser et stort problem: Det bør ikke være enklere for norske politikere å snakke om brudd på menneskerettighetene i Kina eller i andre land, enn det er å ta på alvor at det daglig skjer brudd på menneskerettigheten i psykiatriske sykehus i Norge.
En artikkel i Aftenposten skrevet av Sigrun Tømmerås, psykisk helseaktivist og kjent for sin blogg, Sigruns blogg.
Desinformasjon om tvang, 30.04.2010, Gjengis i sin helhet her: «Anne Hafstad har 23. april en kommentar hvor hun, nok en gang, sprer desinformasjon om tvang i psykiatrien. Hun fremstiller det som om tvang brukes bare når noen utgjør en fare: «Spørsmålet om bruk av tvang er og blir en avveining mellom hensynet til den enkelte og sikkerhet for vedkommende selv og omgivelsene.»

I fjor kommenterte hun en såkalt undersøkelse igangsatt av Norsk psykiatrisk forening om befolkningens syn på tvang. Hverken undersøkelsen eller Hafstad nevnte eksistensen av behandlingskriteriet, som fører til at 80 prosent tvangsinnlegges uten å være til fare for seg selv eller andre. Et søk hos Retriever på Anne Hafstad og behandlingskriteriet gir null treff. Mange vil være svært uenige i Hafstads virkelighetsbeskrivelse om at det er «strenge regler for bruk av tvang mot psykisk syke».

Hafstad hevder også at «menneskerettighetene står sterkt her til lands». Prisbelønt advokat Gro Hillestad Thune har hatt en rekke innlegg i Aftenposten som viser det motsatte. Situasjonen i psykiatrien vakte også bekymring i en rapport fra Norge til FNs menneskerettighetsråd i fjor høst.»

Aftenposten 08.08.09, artikkel av Gro Hillestad Thune, advokat og menneskerettighetsrådgiver

Stortinget vedtok for ti år siden menneskerettighetsloven. Hva vil politikerne gjøre for å sikre at loven etterleves i det psykiske helsevern?

Siste del av artikkelen gjengis her:

«Instrukser

Ansatte i psykiatrien trenger kunnskap om aktuelle bestemmelser i menneskerettighetsloven. Kontrollapparatet trenger klare instrukser om å sikre at menneskerettighetene etterleves.

Pasienter og pårørende som er blitt alvorlig krenket, trenger å bli hørt og de trenger en kanal inn til de ansvarlige psykiatere, psykologer og sykepleiere. Disse trenger på sin side hjelp til å kvalitetssikre tjenestene. Noen må gis oppgaven med å bygge bro og ikke minst skape tillit mellom psykiatrien og mennesker med brukererfaring. I dag er det alt for vanntette skott.

Derfor trenger norsk psykiatri en menneskerettighetskommisjon.

Tar noen politikere utfordringen?«

En menneskrettighetskommisjon er på sin plass!

Her en sak jeg hadde på min forrige blogg 18.02.2010:

«Støre ble grillet av FN (desember 2009)

I forbindelse med debatten som pågår i disse dager, er det verdt å ta med seg denne artikkelen på NRKs nettside.«- Norge har utfordringer rundt menneskerettigheter, innrømmet utenriksministeren i Geneve onsdag.

Jonas Gahr Støre stod onsdag foran FNs menneskerettighetsråd og og la frem rapporten om menneskerettighets-situasjonen i Norge. Rapporten omhandler blant annet i hvilken grad Norge respekterer og fremmer menneskerettighetene.»

Les mer på NRKs nettside.Av utfordringer som ble listet opp i situasjonsrapporten fra Norge var det blant annet fremhevet bruk av tvang i psykiatrien. Det er en gåte for meg at Støre kan avfeie forslaget om et eget ombud for menneskerettigheter.

2. nestleder i Krf, Inger Lise Hansen, tar til orde for et menneskerettighetsombud i Norge. Knut Rognlien i Advokatforeningen mener at mange i det norske samfunnet som blir utsatt for overgrep, trenger et sted å gå. Les mer på NRKs nettside.

Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune
om denne saken:
«Hun sier at folk føler seg sviktet fordi Norge forsømmer menneskerettighetene på hjemmebane.

– Det er Norges internasjonale fokus som gjør at vi forsømmer de menneskene som trenger vern, sier hun.

Det gjelder i særlig grad barn på asylmottak, utviklingshemmede, pasienter i det psykiske helsevernet og demente.»

Les mer på NRKs nettside.

Krf er tydelige på at de har fortstått denne problematikken. Regjeringen har fortsatt ikke forstått hva de sier «nei» til. Den rød-grønne regjeringen dummer seg ut, rett og slett.

TAKK TIL GRO HILLESTAD THUNE FOR AT DU IKKE GIR OPP Å FREMME MENNESKERETTIGHETENE FOR FOLK SOM BOR I NORGE. TAKK TIL KRF FOR AT DERE FØLGER OPP OGSÅ I STORTINGET. Se saken Krf tar opp i Stortinget her.«

Siv Helen Rydheim, revidert 27. juli 2010
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s