Menneskerettigheter

Jeg vil takke Mette Ellingsdalen, Hege Orefellen og Liv Skree for arbeid med menneskerettigheter.

Hvor blir det av paradigmeskiftet i Norge? – Menneskerettighetsutviklingen siden 2006.
Essay publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid Volum 11 –Nr 3 2014
Mette Ellingsdalen og Liv Skree

Kampanje i jula på TV2 Kampanjefilmen ser du her. WSO kjemper for å endre dagens menneskesyn som ofte fratar psykiatriske pasienter sin egenverdi. Vårt arbeid består i å utvikle alternative modeller til tvang gjennom lovendring, holdningsendring og praksisendring. Vi ser frem mot en tid og et samfunn der behandling er basert på frivillighet, valgmuligheter og likeverd. Les mer her.

I forbindelse med kampanjen: Tvangsinnleggelser som praksis kan ikke fortsette -en (artikkel av Siv Helen Rydheim)

———————-

Takknemlighet Fra saken:

Årets prisvinner går rett på sak: – Noe av det mest gledelige som har skjedd i år er at likestillings- og diskrimineringsombud ber regjeringen erstatte lov om psykisk helsevern med et ikke-diskriminerende regelverk, og rydde opp i diskriminerende tvangsbruk i psykiatrien.

We Shall Overcome (WSO) har lagt ned mye arbeid over mange år for å få fjernet lov om psykisk helsevern samt å få full aksept uten tolkningserklæringer ved ratifikasjon av FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kom denne måneden  med sin rapport til regjeringen. Norsk sykepleieforbund fulgte opp med sin kronikk «Norge diskriminerer psykisk syke» og bekrefter: Rapporten viser at dagens lovverk diskriminerer mennesker med psykisk funksjonsnedsettelse. En gjennomgang av norsk praksis og FNS konvensjoner viser at Norge bryter menneskerettighetene.

Rapporten fra LDO og kronikken fra Sykepleierforbundet er faktisk mye større for meg enn at jeg i år mottok ytringsfrihetsprisen. Jeg håper flere følger etter Sykepleierforbundets uttalelser.

———

Morgenblandet – 28.10.2011- Norsk tvangsbruk under lupen Her intervjues WSOs leder, Mette Ellingsdalen, i forbindelse med 24 og 25 oktober 2011, da ble Norge eksaminert i Menneskerettskomiteen i Geneve. WSO var tilstede og lykkes i å bringe tvang i psykiatrien høyt på agendaen. WSOs leder, Mette Ellingsdalen, var tilstede. Myndighetene får pepper av FN for manglende oppfølging av mulige menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern.

TV2 med nettartikkel: Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd.

Her siteres fra TV2 nettartikkel: »

Menneskerettighetene brytes

Advokat Gro Hillestad Thune, som er dommer i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, mener Norge er nødt til å erkjenne at det skjer brudd på menneskerettighetene i Norge:

– Pasienter i psykiatrien er jo en utsatt gruppe, det vet vi fra andre land, og vi er nødt til å ta disse problemene på alvor og i det politiske systemet må man ta innover seg at de er nødt til å sørge for informasjon og opplæring i hva disse reglene er, presiserer Hillestad Thune overfor TV 2 Nyhetene.

Hillestad Thune mener det er påkrevet at ansatte innenfor det psykisk helsevern som har myndighet til å fastslå bruk av tvang, kjenner de grensene menneskerettighetene setter.»

Les hele artikkelen her.

Ut av dvalen, psykologer. Av Gro Hillestad Thune. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2009

Føler seg som tante Sofie, Av Gro Hillestad Thune, Psykisk Helse, 2007

-For naive i Norge, av Gro Hillestad Thune, JURISTkontakt, 2010

Menneskerettigheter og psykiatri, av Marius Reikerås, Nyhetsspeilet, 2010

Tour de Mental Health– Orefellens dissens bør danne grunnlaget for brukerorganisasjonenes selvforståelse og interessekamp, av Odd Volden, NAPHA-bloggen, 2011

Helsevesenet og menneskerettighetene, av Sigrun Tømmerås, ABC-nyheter, 2009

Dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep

Forslag i følge Helsedirektoratet, se:
Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven
Gjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370)

«Det etableres et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep påført pasienter/brukere og pårørende gjennom psykisk helsevern og det kommunale tjenesteapparat. Sentret må ha en uavhengig status og være bemannet med bl. a ekspertise på menneskerettigheter. Senteret bør kunne gi veiledning og kunne bistå pasientombudene med kompetanse.» (side 101)

Fra Arbeidsgruppe-behandlingsvilkåret i psykisk helsevern, Sosial-og helsedirektoratet. (Vedlegg 5):

Tid for endring og paradigmeskifte

Særuttalelse fra Hege Orefellen og Mette Ellingsdalen, We Shall Overcome (WSO) og Bjørg Njaa, medlem Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) og leder Menneskerettighetsutvalget (LPP)1. Mai 2009.

Erfaringer/ virkelighetsbeskrivelse

Svært forskjellige beskrivelser av virkeligheten fremkommer når det er snakk om tvang. De som utøver tvang, og de som utsettes for tvang beskriver samme hendelser og praksis på vidt forskjellig måte. Også blant de som har vært utsatt for tvang er historiene forskjellige, fra de som beskriver tvang som et overgrep og sterkt krenkende med store negative konsekvenser, til de som har opplevd tvangen som nødvendig sett i ettertid. Vi har valgt å bruke en del sitater fra pasienter og pårørende som har opplevd tvang, fordi vi mener at deres beskrivelser av hva de har opplevd gir et godt innblikk i hva det handler om.

Mange historier fra pasienter og pårørende er vitnemål om tvangsinngrep som oppleves urettmessig, nedbrytende og helseskadelig. Det fortelles om bruk av reimer, håndjern, fotlenker og transportbelter, om langvarige frihetsberøvelser og sosial isolasjon, om tvangsmedisinering som gir alvorlige skadevirkninger, om elektrosjokk gitt uten innformert samtykke, om integritetskrenkelser, om nedverdigende og traumatisk behandling, om maktovergrep og avmakt, og om en følelse av å være rettsløs.

«Nå er jeg underlagt tvangsmedisinering utenfor institusjon, i mitt eget hjem. Det plager meg dypt. Jeg har fått mer enn nok av leger, medisiner og tvangsmedisinering. De gjør ikke annet enn å ødelegge livet for meg. Psykiatrien stirrer seg blind på det de mener er positive behandlingseffekter av sin tvangsmedisinering, og overser dybden av tvangsmedisineringens negative sideeffekter. Det er så vanskelig å beskrive den smerten som tvangspsykiatristene påfører meg. De plager meg så dypt at det ikke er mulig å forstå det uten å ha vært utsatt for det selv. Det å være undertrykket, det er det jeg er. Og det er psykiatrien som undertrykker meg». Pasient

Lagt inn 28. november 2010, Siv H Rydheim

Gro Hillestad Thune fikk i 2009:

Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern.

I psykiatrien i Norge og i veldig mange andre land har det vært lite undervisning om Menneskerettigheter.

I Norge har vi Gro Hillestad Thune, som er et lysende eksempel på å være en som har faglig tyngde innenfor Menneskrettighetsjuss, som dessverre så langt ikke helt når fram til de som til bryter menneskerettighetene i Norge. En artikkel i Aftenposten hadde følgende overskrift:

Pasienter ydmykes

Arroganse og ufølsomhet, håndjern og politi, isolasjon. Belter, nedverdigende situasjoner. Dette er smerten i møtet med norsk psykiatri. Av GRO HILLESTAD THUNE

Jeg viser til boka jeg har en kort omtale om under «Bøker». En viktig bok som dokumenterer hvordan mennesker blir utsatt for krenkelse når de er innlagt på psykiatriske sykehus i Norge. Her følger også lenka til boka:

Overgrep. Søkelys på psykiatrien av Gro Hillestad Thune (Alle har rett til ikke å bli utsatt for nedverdigende eller umenneskelig behandling. Dette gjelder selvsagt også i det psykiske helsevernet. På tross av eksisterende lovverk skjer det likevel mange krenkelser og overgrep innenfor psykiatrien mot mennesker med psykiske lidelser. Denne boken dokumenterer dette i stor bredde.)

Gro Hillestad Thune fikk ifjor, som nevnt, prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern, og Sigrun Tømmerås skriver på sin blogg: Pris til menneskerettighetenes Eva Joly.

Hege Orefellen og Mette Ellingsdalen er også nevnt på Sigrun Tømmerås sin blogg under en egen kategori om Menneskerettigheter. Sigrun Tømmerås mottok selv: Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern i 2008. Sigrun Tømmerås har en meget god nettside og som hun sier om seg selv: Jeg utspør verden fordi den setter spørsmålstegn ved meg. Psykisk helse-aktivist, debattant, feministse mer på hennes profil inne på hennes blogg.

Det skal bli interessant å se hvem som får tildelt prisen i 2010. Jeg synes Jan Olaf Ellefsen er en som bør få den. Han har i mange år jobba for å belyse galskapen i bruken av tvang i psykiatrien gjennom blogginnlegg og ved å sende informasjon utrettelig til mennesker som sitter i ulike posisjoner i Norge. I tillegg til sine egne innlegg har en stor samling av artikler og stoff som jeg kan anbefale. Jeg har selv hatt meget stor nytt av hans nettside, og av å få tilsendt e-post han sender til «øvrighetspersoner» og andre som står på hans mail-liste.

Fra WSOs nettside:

Om David Oaks, USA

Leder og grunnlegger av Mind Freedom International.

David har vært aktiv som menneskerettsaktivist siden 1977, etter at han selv ble tvangsinnlagt og tvangsmedisinert mens han var student ved Harvard. Han er i dag en sentral person i protestbevegelsen av overlevere fra psykiatrisk behandling. Mind Freedom oppfordrer til en ”ikke-voldelig revolusjon i psykisk helse”, og jobber med å sette søkelys på overgrep i psykiatrien så vel som alternativer til psykiatrisk behandling. Deres slagord er ”Freedom of choice”, og de kjemper mot tvang og tvangsmedisinering. De har det siste året hatt flere grasrotkampanjer, bla. kampen for Ray Stanford, som blir utsatt for tvunget elektrosjokk hver 14. dag, til tross for at han klart kan uttrykke sitt ønske om å slippe.

Mind Freedom International har gått i spissen for et nettverk av arrangementer verden over under paraplyen ”Mad Pride”. En positiv synliggjøring, med mange forskjellige kreative utrykksformer,  som kan være med å bygge aksept og bryte ned fordommer.

David Oaks er en utpreget dialogens mann, samtidig som han ikke er redd for å stille krav og protestere på andre måter når dialog ikke når langt nok, som ofte er situasjonen når man kjemper mot mektige fiender som psykiatri og legemiddelindustri.

Psykiater og forfatter Loren Mosher, som utviklet Soteria House-modellen (medikamentfri behandling av psykose), uttalte om David til LA Times; ” At bevegelsen har overlevd er i stor grad på grunn av Davids evne til å jobbe som en hund for nesten ingen penger, og hans evne til å berolige de menneskene som er rasende. Han har klart å holde mange ulike meninger under samme paraply.”

Mind Freedom er en økonomisk uavhengig organisasjon, som ikke mottar statstøtte eller økonomisk sponsing fra legemiddelindustrien. Dette gjør at de har en uavhengig posisjon, og fører en uredd kamp mot psykiatrisk undertrykkelse og legemiddelindustriens makt.

For mer informasjon om Mind Freedom:

Link til video med David W.Oaks http://www.youtube.com/watch?v=l2c7Dkq4af0

Siv Helen Rydheim, 24. juli 2010

Følgende ble skrevet på NRK-torget i dag 26.07.2010 – (TIPS TIL ANDRE SOM OGSÅ SKRIVER.)

Menneskerettigheter kommer vi ikke bort fra å snakke om. Det er et alvorlig tema nå i agurksesongen. Menneskerettigheter er tema på min nye blogg om psykoseerfaringer.

Bloggen “trengte seg fram” i ferien. Jeg har gått med tanker om å skrive bok nr 2 etter at jeg ga ut “Kjærligheten spør ikke, den bare er” i 2008.

Bok nr 2 har fortsatt tittelen “David mot Goliat”. Tittelen sier en hel del fordi det å nå igjennom til psykiatere, leger og ansatte forøvrig innenfor psykisk helsevern er ingen lett sak. Jeg har prøvd i snart fem år nå på ulike måter ved å formidle mine erfaringer med psykose og tvangsinnleggelser gjennom foredrag. For eksempel var jeg på kontrollkommisjonskonferansen i Trondheim i november i fjor. Det foredraget har følgende lenke:

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00272/Siv_Helen_Rydheim_272019a.pdf

Det viser seg at blogg kan være effektivt. Min første blogg, som jeg startet i årsskiftet 2008/2009, har fra 2. juli til i dag over 500 treff. Inntil 2. juli hadde jeg ingen treffteller eller statistikkmulighet på bloggen, og jeg har fått meg noen overraskelser for ca 30 av treffene er fra USA og nesten like mange fra Danmark. Det synes jeg er morsomt.

Vi snakker om “et smalt og alvorlig” tema, så ut i fra det synes jeg det er svært bra. Den nye bloggen “psykoseerfaringer” har allerede over 300 treff. Jeg startet arbeidet med den onsdag 21. juli 2010 om ettermiddagen og den ble åpnet sent om kvelden.

Min første blogg har adressen http://sivhelenrydheim.blogspot.com/ og min nye blogg har adressen: https://sivryd.wordpress.com/david-mot-goliat/

Hvorfor jeg formidler det jeg har erfart som svært tvilsom “behandling” innenfor psykisk helsevern? Jo, det gjør jeg fordi mange steder har det ikke blitt det spøtt bedre siden 1992. Jeg formidler mine erfaringer og prøver å si noe om hvor lang tid det har tatt å bli frisk nok til å begynne å jobbe igjen. Å bli en samfunnsdeltaker, slik jeg var før jeg ble psykisk syk i 1992, det er viktig.

Ja, det var først i fjor at jeg fikk jobb, og det takket være at NAV stiller med lønnstilskudd.

Jeg formidler mine erfaringer fordi jeg tenker at det kan gå an å lære av de feilene som åpenbart gjøres av de som en ansatt i psykisk helsevern. Og jeg snakker om den feilslåtte tvangen og tvangsmedisinering.

Jeg mener at psykose kan være positivt om det bare ikke blir medisinert bort slik det som oftest blir i dag. Det er et regime som ikke er verdig Norge å fortsette å ha.

Da håper jeg at noen av dere tar dere tid til å sjekke ut mine blogger og andre blogger jeg har henvisninger til fra min. Det er menneskerettigheter vi snakker om.

Facebook er et flott sted for å dele og motta tips om artikler, blogger og nettsider, og jeg bruker Facebook for å spre informasjon om min nye blogg.

I solskinn fra Øst-Finnmark 26. juli 2010
Med vennlig hilsen fra
Siv Helen Rydheim
Forfatter og erfaringsformidler

 


Reklamer

2 svar til Menneskerettigheter

  1. Åge Nilsen sier:

    Når noen får mye makt, kan de komme til å misbruke den. Dette ser vi dagelig i offentlig sektor. Både politikere og folk nedover i systemet har en trang til å vise handlekraft, noe som kan gå ut over pasientene / klientene når det misbrukes.

  2. Walter Keim sier:

    Under overskrift: «Norge bryter menneskerettighetene» skriver den norske Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) 19.12.2013: «Tvangsbruken og tvangslovgivningen i Norge er uforenelig med menneskerettighetene til personer med psykiske lidelser» http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Norge_bryter_menneskerettighetene-ldo.no.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s