Diagnosespesifikke pakkeforløp, psykisk helse og rus?

Hva vil de diagnosespesifikke pakkeforløpene innen psykisk helse- og rus tilføre feltet? Hva vil det bety for hver enkelt pasient? Jeg er svært usikker.

Diagnoser kan være mer til besvær enn til hjelp, er min erfaring. Andre kan være takknemlig for sine diagnoser. Vi som har fått tildelt psykiatriske diagnoser er ikke en ensartet gruppe. Det hjalp meg ingenting å få en bipolardiagnose. Tvert om. Det virket fremmedgjørende. Det betenkelige er at diagnosen også ledet fram til medikamenter jeg var og er svært skeptisk til å ta. Hva med skadevirkningene? Vil et pakkeforløp gi bedre kartlegging og deretter bedre behandling?

Jeg har lenge sett for meg at de som stiller diagnosene kan sammenlignes med stjernetittere med forkjærlighet for spesifikke stjernebilder. Hvis de står med en stjernekikkert hvor de ser ett enkelt stjernebilde, så går de glipp av resten av stjernehimmelen. (Symtomer = diagnose. Diagnose = medikamenter). Som menneske er jeg mye mer enn de observerbare symptomene.

Traumeforståelse?

I de senere år har jeg forstått at reaksjoner som kan oppstå etter traumeerfaringer også kan oppfattes som symptomer som igjen f eks kan resultere i en bipolardiagnose, som igjen kan føre til tvang eller sterkt press for å bruke medikamenter.

Traumeforståelse eller kunnskap om hvordan traumer kommer til uttrykk er det mangel på i psykiatrien. Hvilken plass vil det få i pakkeforløpene? Det er ikke bare mangel på traumeforståelse, men det er også stor mangel på god behandling for traumer. Jeg har inntrykk av at det er en motvilje mot å innlemme kunnskap om traumer og hvordan man kan gi traumebevisst omsorg og behandling som gir mening for de som har en traumehistorikk. Traumer er en av årsakene til at jeg mener psykiatriske diagnoser ikke er til hjelp. Tvert i mot kan spesifikke diagnoser bli et hinder for å få god hjelp.

Det er heldigvis enkelte i fagfeltet som er skeptiske til dagens diagnosesystem. Her vil jeg trekke fram Birgit Valla og Carina Håkansson. Begge gjorde noe med sin skepsis til diagnoser. De viser at det er mulig å gi god hjelp uten å kategorisere menneskers problemer og lidelse i diagnoser.

Birgit Valla

Lederen for Stangehjelpa , stilte i 2012 spørsmålet Trenger vi diagnoser? Hun har ikke gitt seg med å pirke i «diagnosesystemet». I Psykologtidsskriftet har hun en sak fra 2016 med overskrift «Begynnelse på slutten for diagnosene«. Psykologspesialisten sier: «I Stangehjelpa diagnostiserer vi ikke, og vi anvender heller ikke kartleggingsverktøy som er designet for å komme frem til en diagnose. Den viktigste grunnen til at vi har lagt bort diagnosene, er at folk ikke er så veldig interessert i dem. Dessuten ser vi at på lang sikt gjør det noe med folk å få en diagnose, noe som igjen gir resultatene knyttet til identitet, mestring og livskvalitet dårligere vilkår. For å forstå dette må man jobbe i en kommune, der man ser folk over et livsløp.» Se saker under referanser.

Carina Håkansson

Et annet viktig fyrtårn, som har sin forankring i fagfeltet, er Carina Håkansson. Hun er socionom, psykoterapeut og leder av Stiftelsen Det Utvidgade Terapirummet, 

Fra socialpolitik.no deler jeg litt fra artikkelen: Diagnos, nej tack: «Nu har Carina Håkansson disputerat med en avhandling där hon har analyserat vad som är viktigt och verksamt i deras sätt att arbeta. När psykiatriskt och socialt arbete allt mer bygger på diagnostik och manualer, håller personalgruppen på Familjevårdsstiftelsen envist fast vid att inte använda diagnoser. (…)

Carina Håkansson var med om att starta Familjevårdsstiftelsen för 27 år sedan. Hon arbetade då inom kommunens familjehemsverksamhet men tyckte inte att man tillvaratog familjehemmens kompetens tillräckligt väl, utan ville jobba på ett annorlunda sätt. De arbetar både med individuell psykoterapi och systemisk familjeterapi och däremellan ser hon ingen konflikt. – Det handlar om att möta människor som har det svårt. Oavsett terapeutisk skola är det mycket som är lika.»

Jeg anbefaler video-opptak fra 15. oktober 2016, Psych-Drugs Risks and Alternatives 6, av Carina Håkansson. Se diverse saker under referanser.

Anna Luise Kirkengen og Eline Thornquist

I en kronikk i Tidsskriftet for den norske legeforening «Når diagnoser gjør blind» skriver de blant annet: «I et tilbakeblikk virker det som den medisinske navngivingen, selve diagnostiseringen, i begge de to aktuelle tilfellene fungerte som effektive blikkavledere. Som følge av at bestemte observerbare væremåter og verbalt formidlede erfaringer og plager var gitt symptomstatus, ble barna kategorisert som «syke», altså som preget av bestemte patologiske tilstander, og ikke som «skadet» av noe som var blitt påført eller påtvunget dem av andre. Det er tankevekkende – og verdt å dvele ved – at diagnosene og grunnlaget for å stille dem ikke ble trukket inn i rettssakene. Væremåter og helseplager hos begge barna ble «lest» inn i en medisinsk forståelsesramme og tillagt symptombetydning. Diagnosene fikk således en slags forklaringsverdi som preget omgivelsenes blikk. Fordi man antok at barna led av en sykdom, så man ikke at de var blitt skadelidende av overgrep og mishandling.» De tilfellene de tar opp i kronikken viser hvor galt det kan bli når ytre symptomene danner grunnlag for diagnoser.

Anniken Hoel og Silje Marie Strandberg

Film er et sterkt medium.  I år har det kommet to filmer som konfronterer dagens biomedisinske psykiatri. Disse to kvinnene er svært viktige eksempler på mennesker som vil bidra til forandringer.  Det er regissør Anniken Hoel med filmen Dødsårsak ukjent, som det tok over 10 år å lage, og Silje Marie Strandberg med 10 års fartstid i psykiatrien med filmen Lykkepillen.  Litt om begge filmene finner du under referanser.

Faglige fyrtårn?

Jeg mener Birgit Valla og Carina Håkansson, som har gått bort i fra dagens diagnosesystem, er viktige faglige fyrtårn for en mer human psykiatri. Jeg er spent på når andre kommer etter. Det er så viktig at noen våger å gå foran. Vi trenger de som i praksis viser hvordan det er mulig å endre måten å jobbe på.

Mennesker som har blitt innhentet av livets vrangside og smertefulle erfaringer må få noe annet enn en diagnose og medikamenter. Skulle livet gå i stå for meg igjen, så vet jeg hva jeg vil og ikke vil. Det er vondt å være utrygg fordi jeg er usikker på om jeg vil bli møtt slik jeg selv ønsker, eller om jeg igjen risikerer å bli tvangsinnlagt, diagnostisert og tvangsmedisinert.

Marta Thorsheim

For meg personlig har det vært mange måter å komme videre på etter tvangsinnleggelsene på 90-tallet, og blant annet har bearbeidelse av traumer vært viktig. Jeg er usikker på hvor jeg hadde vært i dag uten traumeterapien ved Institutt for traumearbeid – IOPT.

Marta Thorsheim er også et faglig fyrtårn som i praksis viser hvordan det er mulig å endre måten å jobbe på med traumer. Hun sammen med flere utdanner traumeterapeuter ved Institutt for traumearbeid. Utdanningen er godkjent av Helsedirektoratet.

Jeg siterer fra et intervju,  der hun blant annet sier:

«Hvordan forklarer Franz Ruppert en psykose?
Psykosen er ikke bare virkelighetsflukt, men også et forsøk på å finne kreative løsninger på store livskriser. Ved å forstå psykose som mestringsstrategi kan ofre og hjelpere lettere avdekke bedringspotensialet. En psykose blir altså en strategi for å overleve etter traumatiske erfaringer. Det kan være selvopplevde traumer eller traumer som er overtatt gjennom generasjoner.

Hva er ulempen med å prøve å medisinere vekk psykiske lidelser?
Ulempen er at følelsene justeres kunstig, og oftest uten at lidelsene blir borte. Slike medisiner kan også ha store bivirkninger. Etter mitt skjønn er det av og til nødvendig med medisinering, men da helst i kombinasjon med bearbeiding av bakenforliggende traumer.»

Jeg tok grunnutdanningen (2011-2012), ikke for å gå videre for å bli traumeterapeut, som man kan gjennom en videreutdanning ved Instituttet. Gjennom grunnutdanningen fikk jeg traumeterapi, som jeg ikke har fått fra det offentlige helsevesenet. Et viktig prinsipp som følges i utdanningen er å bli kjent med og å få bearbeidet egne traumer. Det er viktig før man skal i gang å arbeide med mennesker som har traumer. Se referanser for lenker.

Det er mange flere jeg kan trekke fram som «faglige fyrtårn» eller som veivisere med bakgrunn i egenerfaring.  Noen har en kombinasjon av begge deler, både erfarings- og fagkunnskap.

Jeg leste nettopp noe av Max Zeller: Memory of C.G. Jung  om Each person works on his own pillar, until one day the temple will be built. Det er heldigvis mange gode krefter som drar i samme retning. Det finnes heldigvis enkeltpersoner som våger å vise vei, og som får flere med seg. Systemer med bare systemtro ansatte kan være direkte farlig, så det er bra at noen bryter ut og viser med sitt arbeid at det er mulig å gjøre ting på andre måter. Tvangspsykiatrien ble filleristet av VG-avsløringene i fjor, og i år kom filmene jeg har nevnt: Dødsårsak ukjent og Lykkepillen. I tillegg i 2017 kom  en viktig doktoravhandling av Marius Storvik som peker på manglende rettssikkerhet. Hvor mange saker skal presenteres for politikerne våre før de foretar en nødvendig snuoperasjon?

 

Referanser

Anna Luise Kirengen og Eline Thornquist

Tidsskriftet for den norske legeforening Kronikk: Når diagnoser gjør blind http://tidsskriftet.no/2013/08/kronikk/nar-diagnoser-gjor-blind

Anniken Hoel

Regissør Anniken Hoel mistet sin søster, som døde plutselig, etter at hun hadde vært pasient i psykiatrien i mange år. Hun har gjort en fantastisk jobb blant annet med å avdekke legemiddelindustriens korrupte måte å jobbe på. Over ti år brukte hun på å lage filmen Dødsårsak ukjent. I Aftenposten leste jeg at filmen bør bli pensum både for leger og lekfolk. Det er jeg helt enig i! http://www.aftenposten.no/kultur/Dodsarsak-ukjent-Bor-bli-pensum-for-bade-leger-og-lekfolk-617514b.html

Facebookside: https://www.facebook.com/CauseOfDeathUnknown/

Om regissøren og filmen står det i ITromsø, ført i pennen av Kent-Einar Myreng med tittel: En av de sterkeste stemmene vi har. Anniken står som en sterk kvinne fra nord som tar på seg det spørsmålet mange tusen har stilt før henne. Blant mektige menn, som ikke ønsker at denne filmen skal se dagens lys, blir hun indirekte truet til å forlate USA og trekke filmen. Likevel står «vår» kvinne på og får delvis svar på det store spørsmålet om hvor mye et menneskeliv er verdt i kampen om milliardene produsenter håver inn med sine legemidler.
http://www.itromso.no/feedback/feedbackfilm/2017/03/23/%C2%ABEn-av-de-sterkeste-stemmene-vi-har%C2%BB-14487359.ece

Birgit Valla

Psykologforeningens blogg,  Trenger vi diagnoser? (2012)https://www.psykologforeningen.no/publikum/blogger/birgit-vallas-kommuneblogg/Trenger-vi-diagnoser

Utdrag av boka Videre. På psykologisk.no Hva har pasientene lært meg?https://psykologisk.no/2015/01/hva-pasientene-har-lart-meg/ 

YouTube-video. Birgit Valla v/Stangehjelpa om fremtidens psykiske helsetjenester (med muligheter for engelsk teksting) https://www.youtube.com/watch?v=gl2weLzmJSU

YouTube-video om Stangehjelpa: https://www.youtube.com/watch?v=V7X3jbu0pOM

Carina Håkansson

Psykvården måste kunna ge alternativ https://www.svd.se/psykvarden-maste-kunna-ge-alternativ

Psykiatriska diagnoser bør kunna ifrågasettas https://www.svd.se/psykiatriska-diagnoser-bor-kunna-ifragasattas

Stiftelsen Det Utvidgade Terapirummet  http://extendedroom.org/sv/om-oss/

Video Youtube (2016) Psycho-Pharmaceuticals – Risk and Alternatives Part 6 – A Scientific Symposium. A Presentation of the Symposium (engelsk tale). https://www.youtube.com/watch?v=uid0fQAELhQ

Video Youtube (2014): «Healing Psychosis – What’s most important?» Fra en «Åpen dialog» konferanse (svensk og dansk tale med engelsk tekst) https://www.youtube.com/watch?v=_EN6N314tJA

Øvrige videoer fra Scientific Symposium 

Marta Thorsheim

Institutt for traumearbeid utdanner traumeterapeuter/konstellatører, som er organisert i Norsk konstellatørforening.

Institutt for traumearbeids nettside: https://www.iopt.no/

Kari Bru intervjuer Marta Thorsheim https://www.iopt.no/artikler/kari-bru-intervjurer-marta-thorsheim/

Bøker som selges fra IOPT: https://www.iopt.no/boker/

Max Zeller: Memory of C.G. Jung  om Each person works on his own pillar, until one day the temple will be built http://carljungdepthpsychology.blogspot.no/2016/08/carl-jung-each-person-works-on-his-own.html

Silje Marie Strandberg

I filmen møter vi Silje Marie, hennes sykepleier som utgjorde forskjellen og andre som har hatt betydning for henne. Her er det  viktige spørsmål om diagnose og legemidler. Kunne 10 år i psykiatrien vært unngått, hvis diagnose og dertil mange forskjellige legemidler hadde vært unngått? Hva med legemidler som kan skape symptomer på sykdom? I løpet av 10 år fikk hun 29 forskjellige medikamenter og fikk elektrosjokkbehandlinger 18 ganger. Hun lå i belteseng 195 ganger. Hun møtte over 200 ansatte. En av de ble redningen. Silje Marie sier det var ikke medisinene som gjorde henne frisk. Det var først etter at hun begynte på medisiner at hun ble alvorlig syk. Hun sier at det hun trengte var å få bearbeidet det hun hadde gått igjennom og å få bygd opp selvtilliten igjen. Her er en lenke til filmen, som er regissert av Inger Lene Stordrange. http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/113379/lykkepillen-de-ti-aarene-i-psykiatrien-var-som-tortur-for-silje-marie-et-moete-med-en-sykepleier-endret-alt

Lykkepillen, nettside: http://lykkepillenfilm.no/

Lykkepillen, Facebookside: https://www.facebook.com/lykkepillenfilm/

Relaterte saker 

Bessel van der Kolk, Acclaimed psychiatrist Bessel van der Kolk explores his field’s long, complex, and stubborn history with trauma. Dr. van der Kolk explains how psychiatry as a whole avoided progress, often misdiagnosing trauma as hysteria or, in the case of shell-shocked soldiers, malingering. The experiences of abused women and children were more or less ignored for a century. They’re still being ignored in ways, he says. Psychiatry is still too focused on abstract diagnoses and not cognizant enough of the traumatic experiences that lead to them. His latest book «The Body Keeps the Score» (http://goo.gl/0xyBfp) was written to draw attention to how traumatic disorders can be avoided. (2015) Engelsk tekst og transcript. YouTube:  https://www.youtube.com/watch?v=HR22lvBo1rQ

Dag Nordanger og Hanne C. Braarud, boka Utviklingstraumer (2017) http://www.cactusnettverk.no/ny-bok-om-utviklingstraumer-av-dag-nordanger-og-hanne-cecilie-braarud/

Dag Vegard Skjelstad, Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 6, 2013, side 552-558 Er tiden moden for dimensjonale diagnoser? http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=323623&a=3

Diane Langberg, Video om Complex Trauma, Understanding and Treatment https://www.youtube.com/watch?v=otxAuHG9hKo&feature=youtu.be

Eva Marit Svendsen, Seniorrådgiver hos Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Les den grundige artikkelen: Diagnosane er ikkje gode nok https://sykepleien.no/forskning/2017/02/diagnosane-er-ikkje-gode-nok

Harald Bækkelund, spesialist i voksenpsykologi står for Psykologforeningens forklaring på: Hva er traumer og traumebehandling https://www.psykologforeningen.no/publikum/velkommen-til-psykologhjelp/hva-er-traumer-og-traumebehandling

In Utero -Film

The Imprint – Excerpt from IN UTERO documentary
Clip from the award-winning feature documentary, IN UTERO, distributed by Filmbuff and now available on digital platforms.

Her kan filmen kjøpes for nedlastning http://www.inuterofilm.com/instant_access_home

Klipp fra filmen: https://www.youtube.com/watch?v=eB1Df4znVq0

 

Inger-Mari Eidsvik i Dagens Medisin: Konsekvenser av det biomedisinske hegemoniet https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/01/16/konsekvenser-av-det-biomedisinske-hegemoniet-i-psykiatrien/ 

Inger-Mari Eidsvik På NAPHAs nettside. Lat ikkje psykiatrien påføre traumer til enda ein generasjon https://www.napha.no/medisinfritt_psykose/

Linda Falch, Master i psykisk helsearbeid, Trygghet og kontroll i avgjørende terapeutiske vendepunkt.  En kvalitativ studie av klienters erfaringer med helhetlig traumeterapi(2016) https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2391435/e-Masteroppgave_Linda%20Falch_2016_2.pdf?sequence=4&isAllowed=y

Linda Øye i Sykepleien Når traumer straffes med en diagnose https://sykepleien.no/meninger/innspill/2015/06/nar-traumer-straffes-med-en-diagnose

Marianne Sandbu Ryeng, psykologspesialist i RVTS Nord På video lagt ut på YouTube om utdanningen STØ KURS i traumeforståelse og behandling i Helse Nord https://www.youtube.com/watch?v=bKon7XLCS3Y

Fra RVTS Nord sin nettside om STØ KURS:

«Både forskning og tilbakemelding fra brukere og helsepersonell viser at det er behov for økt kompetanse på feltet traumebehandling.

Opptil 70 prosent av voksne pasienter innen psykisk helsevern har opplevd traumatiske hendelser. På oppdrag fra Helse Nord og Helsedirektoratet, lanserer derfor RVTS Nord i Tromsø et omfattende nettbasert opplæringsprogram kalt «Stø Kurs» om psykiske traumer.»

Egne blogger

Minner i kropp og sjel https://sivryd.wordpress.com/2017/05/01/minner-i-kropp-og-sjel/

Egen blogg om traumeinformasjon https://traumeinfo.wordpress.com/

Facebookgrupper/FB-sider og nettsider

Komplekse traumer – fag og forskning https://www.facebook.com/groups/540142086026800/

Iopt – Institutt for Traumearbeid https://www.facebook.com/iopt.no/

NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk  stress  https://www.facebook.com/NKVTS/

https://www.nkvts.no/

RVTS Sør https://www.facebook.com/rvtssor/

RVTS Vest https://www.facebook.com/RVTSVest/

RVTS Øst https://www.facebook.com/rvtsost/?fref=ts

RVTS Midt sin nettside http://rvtsmidt.no/

RVTS Nord https://www.facebook.com/rvtsnord/?fref=ts

CACTUS-nettverket -Et faglig nettverk for norske kompetansesentre på feltene traumer og barn og unges psykiske helse. http://www.cactusnettverk.no/

 

Lyngen, 16. juli 2017

Siv Helen Rydheim, Tvangs- og psykoseerfarer

Mottok ytringsfrihetsprisen i 2013