I psykiatrien eller i PSYKISK HELSEVERN snakkes det eksempelvis om miljøterapeutiske intervensjoner og om tidlig intervensjon ved psykoser. Hva gjør språket som brukes med oss?
Intervenere forbinder jeg med noe militært. Har psykiatrien og militæret noe til felles? Et annet uttrykk som har blitt brukt i tvangspsykiatrien er at «pasienten fremstilles for lege». Også en merkelig språkbruk som ikke akkurat innbyr til tillit. Tvang og tillit er i det hele tatt motstridende.
At det er vanskeligheter i menneskers liv som er bakgrunnen for behov for hjelp, kan forsvinne i psykisk helseverns ansattes iver etter å intervenere. Kan man få snudd tankesettet som preger språkbruken, og dermed også kanskje innholdet i psykisk helseverns tvangspraksis? Et stikkord her er VG-avsløringene i 2016, som viste at manglende rettsikkerhet ikke er uvanlig, og at det er helt nødvendig med store endringer. (1) En tvangspsykiatri i krise er mildt sagt. Flere har tatt til orde for granskning av tvangspsykiatrien. (2)
Utvikling av en human psykiatri innebærer også empatisk språkbruk?
En som har betydd og fortsatt betyr mye for utviklingen i en human retning er Tom Andersen (1936-2007), som hadde sitt hovedvirke i Tromsø. Etter Tom Andersens død skrev Sissel Reichelt et minneord i Tidsskrift for Norsk psykologforening, og hun skrev blant annet: «Han utfordret mange av mine faglige yndlingsideer, for eksempel ved å nekte å være med på betegnelser som teknikk og metode. Vi skulle ikke intervenere overfor mennesker, vi skulle snakke med dem på en respektfylt måte som gjorde at de fikk øye på sine egne muligheter.»
Altså IKKE INTERVENERE… Å snakke med dem på en respektfylt måte som gjorde at de fikk øye på sine egne muligheter. Det er det som i dag noe av det som beskriver recovery. Tom Andersen var langt forut for sin tid. (3) (Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nummer 7, 2007, side 939)
Tom Andersen er kjent som grunnleggeren av det reflekterende team. (4) Ved Åsgård sykehus i Tromsø ser det ut for at det har vært minst to parallelle måter å jobbe på i forhold til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne, også omtalt som den psykiatriske pasienten, mennesker med psykiske helseproblemer, mennesker med store livsproblemer, mennesker som har vanskelige livssituasjoner? I noen tilfeller er det diagnoser som bestemmer hvordan mennesker omtales. F eks de bipolare og de schizofrene. Det er ikke greit.
Diagnosestyrt psykisk helsevern?
Dagens realitet er fortsatt et diagnosestyrt psykisk helsevern. Kan diagnoser innby til et empatisk språkvalg? Stadig ser jeg at det pekes på at det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. Det er bra og forhåpentligvis en dreining i riktig retning. Alle har vi en gang vært barn, og noen har hatt vanskelige oppvekstvilkår. Videoen om traumefeltets nyttigste terapi kan anbefales. (5) Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem.
Sykdomsmodellen skrotes?
Mette Ellingsdalen, har bl a sagt i et intervju: «Det nytter ikke å få til en forandring innen psykisk helsevern før vi skroter sykdomsmodellen. (…)
-Jeg står for en modell hvor menneskerettigheter er fundamentet, og hvor samfunnet tilrettelegger ut fra hvilke behov og støtte den enkelte trenger, istedenfor å lete etter feil som skal fikses.
«Hva har skjedd med deg?»
-I dag blir mange møtt at et system som spør «hva er galt med deg»? I istedenfor burde man ha spurt: «Hva har skjedd med deg, og hva trenger du?»
Hun mener sykdomsmodellen gjør feil å diagnostiserer tidligere erfaringer og traumer.» Hjelp på egne premisser. (6)
Slutte med diagnoser?
Flere og flere profilerte fagpersoner tar til orde at diagnoser ikke lenger skal brukes. Nå sist har psykiater Trond Aarre uttalt at han vil slutte med diagnoser. (2017):
«– Det eine grunnen til at eg meiner dette, er at brukarorganisasjonane lenge har vore kritisk til den psykiatriske diagnostikken. Når dei som vi brukar diagnosane på seier at det er gale, så skal vi lytte, seier Aarre til NRK.
– Det andre er at eg etter kvart har ganske lang erfaring med å behandle folk for psykiske lidingar og rusproblem. Det som slår meg, er at mange av dei som kjem til mitt kontor, er normale og friske folk som likevel har nokre vanskar som dei søkjer hjelp for. Og då er eg ikkje sikker på om vi vinn noko på å gje dei ein sjukdomsidentitet som karakteriserer dei som avvikande eller unormale, seier Aarre.» (7) (NRK Sogn og fjordane)
Traumeforståelse?
Franz Ruppert, som jeg ofte kommer til når det gjelder traumeforståelse, har f eks sagt om psykose:
«Psykosen er ikke bare virkelighetsflukt, men også et forsøk på å finne kreative løsninger på store livskriser. Ved å forstå psykose som mestringsstrategi kan ofre og hjelpere lettere avdekke bedringspotensialet. En psykose blir altså en strategi for å overleve etter traumatiske erfaringer. Det kan være selvopplevde traumer eller traumer som er overtatt gjennom generasjoner.» Mer om traumer og følgetilstander i et intervju med Marta Thorsheim Se gjerne også IOPT.no for nærmere informasjon om traumeterapi og hva som skjer med psyken i forbindelse med traumatisering. (8)
Psykose- og tvangserfarere jeg lytter til
Psykose- og tvangserfarere utgjør en forskjell m h t hvordan jeg forstår meg selv og hvordan jeg setter mine egne erfaringer i system. Uten disse refleksjonene fra de jeg har blitt kjent med som selv har psykose- og tvangserfaringer vet jeg ikke helt hvor jeg hadde vært i dag. Nå trekker jeg derfir fram to saker skrevet av psykose- og tvangserfarer Inger-Mari Eidsvik. En i Dagens Medisin: Konsekvenser av det biomedisinske hegemoniet (9) og en sak på NAPHA.no Lat ikkje psykiatrien påføre traumer til enda ein generasjon (10)
Opphetet debatt om medikamentfrie enheter
Sammen med Inger-Mari Eidsvik har jeg skrevet en sak som også er publisert på Dagens Medisin. Hvorfor egne enheter? Egne enheter for medikamentfri behandling gir muligheter til å utvikle en kultur der ansatte har interesse av – og tro på – at det er mulig å mestre alvorlige psykiske lidelser uten bruk av antipsykotiske medikamenter. Bakgrunnen for at vi skrev den var at det har vært tildels stor motstand og det vi synes er motstridende argumenter for ikke å opprette egne medikamentfrie enheter.(11)
Mangel på kunnskap om nedtrapping og seponering av psykiatriske medikamenter
Et viktig tilskudd til å gi muligheter for nedtrapping og seponering av psykiatriske medikamenter omtales i et intervju med psykiater Magnus Hald på Erfaringskompetanse.no
«Vil øke og spre kunnskap om nedtrapping og seponering av psykiatriske medikamenter
Magnus Hald, overlege ved UNN, er med i styringsgruppen til det nylig stiftede The International Institute for Psychiatric Drug Withdrawal (IIPDW). Dette er en gruppe som vil jobbe for å øke og spre kunnskap om hvordan trappe ned og eventuelt slutte med psykofarmaka.» (12)
I Tom Andersens ånd har UNN startet en medikamentfri avdeling. Magnus Hald er en av de som har tatt Tom Andersens arbeid videre. Hittil er Helse Nord ved UNN det eneste helseforetaket som har oppfylt Helseministerens krav om egne enheter for medikamentfri behandling. Mer om det kan du lese her: Fagfolk erstatter piller med mosjon og terapi (I Fontene.) (13)
Referanser
1)VG-avsløringene 2016 http://www.vg.no/spesial/2016/tvangsprotokollene/
2)Krever full granskning av tvangspsykiatrien
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tvang-i-psykiatrien/krever-full-granskning-av-tvangsbruk/a/23854565/
3)Sissel Reichelt, Minneord om Tom Andersen. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nummer 7, 2007, side 939 http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=230218&a=3
4)Norsk forening for familieterapi. v/Hans Chr. Michaelsen.Tom Andersen til minne. https://www.nfft.no/nyheter/nyhetsarkiv/tom-andersen-til-minne-1936-2007/
5)Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem. Videoen om Traumefeltets nyttigste terapi kan anbefales. https://www.cactusnettverk.no/traumefeltets-nyttigste-terapi/
6)Mette Ellingsdalen på Erfaringskompetanse.no Hjelp på egne premisser. Erfaringskompetanse.no) http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/hjelp-paa-egne-premisser2/
7)Trond Aarre, Vil slutte med diagnosar.
https://www.nrk.no/sognogfjordane/trond-aarre-vil-slutte-med-diagnosar-1.13639623
8)Franz Ruppert/Marta Thorsheim: Mer om traumer og følgetilstander i et intervju. https://www.iopt.no/artikler/kari-bru-intervjurer-marta-thorsheim/
9)Inger-Mari Eidsvik i Dagens Medisin: Konsekvenser av det biomedisinske hegemoniet https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/01/16/konsekvenser-av-det-biomedisinske-hegemoniet-i-psykiatrien/
10)Inger-Mari Eidsvik På NAPHAs nettside. Lat ikkje psykiatrien påføre traumer til enda ein generasjon https://www.napha.no/medisinfritt_psykose/
11)Inger-Mari Eidsvik og Siv Helen Rydheim Hvorfor egne enheter? Dagens medisin. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/02/22/hvorfor-egne-enheter/
12)Erfaringskompetanse.no Intervju med psykiater Magnus Hald om det å spre kunnskap om nedtrapping og seponeing av psykatriske medikamenter. http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/oke-spre-kunnskap-nedtrapping-seponering-psykiatriske-medikamenter/
13)Fontene. Fagfolk erstatter piller med mosjon og terapi. Medikamentfri behandling ved UNN. http://www.fontene.no/nyheter/fagfolk-erstatter-piller-med-mosjon-og-terapi-6.47.471807.2297548b46
Relaterte saker
Diagnosespesifikke pakkeforløp, psykisk helse og rus?
https://sivryd.wordpress.com/2017/07/16/diagnosespesifikke-pakkeforlop-psykisk-helse-og-rus/
Pakkeforløp. Respons på høring. https://sivryd.wordpress.com/2017/07/02/pakkeforlop-respons-pa-horing/
Minner i kropp og sjel. https://sivryd.wordpress.com/2017/05/01/minner-i-kropp-og-sjel/
Skrevet av:
Siv Helen Rydheim, tvangs- og psykoseerfarer
Mottok ytringsfrihetsprisen i 2013
14.08.2017
psykose.erfaringer 